KryptoVault – Fremtiden, energikrise og Bitcoin

Satoshi Nakamoto´s oppfinnelse er snart 13 år gammel. Kikker vi inn i det historiske bakspeilet på søken etter hvordan mennesket og samfunn har forholdt seg til ny og paradigmeskiftende teknologi – vil vi finne en rekke fellesnevnere, selv om de historiske epokene har store individuelle forskjeller.

Der ny teknologi har blitt introdusert til markedet, er de ofte omgitt av sine helt egne stormfulle øyeblikk i menneskets jakt på å oppdage nytteverdi.

Underveis i denne jakten ser vi ofte forskjellige interesser på kollisjonskurs, mens skiftende betraktninger basert på makroøkonomiske betingelser- samt regionale og internasjonale maktstrukturer i konstant endring, sørger for en trang fødsel eller masse-adopsjon.

Det er vanskelig å argumentere mot at enhver ny teknologi automatisk truer gammel teknologis utslettelse. Man kan også argumentere for at det meste som står i fare for å bli utslettet, eller i det minste behørig utfordret, vil kjempe imot. 

Hvor blodig slaget blir, avhenger som regel av i hvor stor grad motstanderens interesser er truet, og i hvilken grad motstanderen selv innser dette. 

Bitcoin har utvilsomt yppet til kamp. Motstanderen har utvilsomt identifisert hvilke interesser som er truet. Angrepspunktet har blitt flyttet i forskjellige retninger i løpet av Bitcoins korte levetid. I dag er det Bitcoin utvinnerne, deres klimaavtrykk og uetiske bruk av våre alles energiressurser som har fått den angripende sides fokus. Det passer fint nå. Det globale narrativet spiller på lag.

Midt i denne kampen står KryptoVault og CEO Kjetil Hove Pettersen. Fra å være en hobbygeskjeft, startet i en loftstue i 2017, jobber KryptoVault i dag mot å bli den største utbyder av datasenter tjenester i Norge. Basert på antall ansatte, omsetning og installert maskinvare, vil flere påstå at dette målet allerede er nådd.  

Hove Pettersen husker tilbake på en tid som var preget av en enorm entusiasme. Markedet bruste over av positive forventninger. Retail drev prisene til stadig nye høyder, main stream media kastet seg på karusellen og pionerene startet å bygge selskaper.

«Det var en spennende tid. Vi fikk noen kunder relativt fort. Krypto-utvinning var jo voldsomt i vinden den gangen. Alle ville investere i kryptovaluta og Bitcoin, men det var ingen som helt forstod hvordan de skulle gjøre det.»

  

KryptoVault ble løsningen for flere. Hove Pettersen og selskapets første ansatte hadde kjøpt et lokale på Forus utenfor Stavanger. Dette hadde de modernisert og innredet til å romme et lite datasenter. Herifra tok de seg av innkjøp av maskiner samt forvaltningen av de Bitcoin som ble utvinnet. Avhengig av kundens preferanser ble Bitcoinene enten oppbevart lokalt eller solgt ut i markedet.

«Vi fikk større kunder etterhvert. Vi fikk blant annet en Japansk kunde som ville utplassere tusenvis av maskiner. Dette krevde selvfølgelig både større infrastruktur og større lokaler. For å gjøre en lang historie kort, gikk vi dermed i gang med anleggene i Dale og på Hønefoss.»

KryptoVault har i løpet av sine 5 første år hatt en tilnærmet lik reise som det generelle Bitcoin markedet. Det har vært volatilitet i etterspørsel, men selskapet har gjort smarte investeringer i utfordrende tider. De har investert i egen maskinvare og modernisert deres anlegg.

Fra og være hundre prosent fokusert på en forretningsmodell som utelukkende hadde omdreiningspunkt rundt utvinning av Bitcoin, har de i dag ca. 10% av driften innenfor konvensjonelle datasenter tjenester. Flere store kunder har signert og det arbeides med anbud både mot privatmarkedet, men også på nasjonalt nivå –  spesielt i Baltikum, hvor selskapet har startet en egen avdeling.  

I 2022 har fokuset derimot endret seg fra vekst og utvidelse av kapasitet, til det Hove Pettersen referer til som ren skjær overlevelse. Dette på bakgrunn av energikrisen som i dag spiller seg ut i Norge og Europa. 

Hove Pettersen er både fattet og realistisk i sin tilnærming til markedet. Han har i dag, sammen med resten av KryptoVault teamet fokus på å bygge selskapet opp igjen, prioritere riktig underveis og vokse seg større enn det de var.

Diskusjoner omkring kraftkrevende industris fremtid i Norge under rådende forhold i kraftmarkedet, har for alvor startet å sive til overflaten.

På spørsmål om KryptoVault vurderer å flytte utenlands viser Hove Pettersen til at situasjonen ikke er stort bedre innenfor Europas grenser, sett bort i fra Island og enkelte regioner i Sverige. 

«Nord-Norge er jo den desidert billigste regionen på strøm i verden, vil jeg tro. Ser vi på prisen pr. kWh i Nord-Norge i dag ligger den på 0,5 øre. Det er vel ca. 10% av produksjonskostnaden til kraftleverandørene, så det er jo ikke bærekraftig i lengden det heller. Men, vi flytter heller til Nord-Norge enn f.eks Texas eller enkelte steder i Asia.»

Hove Pettersen er relativt sikker på at diskrepansen i energisituasjonen mellom Nord og Sør-Norge vil gjevne seg ut etterhvert. Han henviser til at problemene i Sør-Norge i all hovedsak henger sammen med undervannskablene, som har koblet sammen prisområdet i Sør med det Europeiske.

«Selv om vi er et land som produserer overskuddsstrøm, sørger kablene for at vårt innenriksmarked blir påvirket av faktorer som aldri gjorde seg gjeldende tidligere – som gasspriser primært, men også energisituasjonen på hele kontinentet.» 

Mens det europeiske kontinent ser ut til å bevege seg i en malthusisk retning, der overflod er erstattet med underkapasitet etter snart 2 tiår med politisk drevet nedleggelse av pålitelige energikilder – og vi i blinde forsøker å definere en form for etisk og moralsk korrekt bruk av energi, kan det se ut som at landets styresmakter og aspirerende makthavere i opposisjon gjør det de er best på: jakte syndebukker.

Bitcoin og kommersielle selskaper som sørger for sikkerheten på Bitcoin nettverket har havnet i kryssilden til myndigheter, miljøorganisasjoner og andre øko-kommunister som skyter med haglegevær etter alt som bruker strøm men ikke oppfyller det som i deres verden betraktes som objektive anskuelser angående hva som er samfunnsnyttig. Gang på gang blir det malt et bilde av mining industrien som får det hele til å ligne på et mutert barn av Deep Water Horizon og Chernobyl – som presser strømprisen til Ola og Kari mot astronomiske nivåer.

Hove Pettersen mener det er en viktig stemme som ikke blir hørt.

«Jeg vil gjerne henvise til de som jobber i kraftbransjen. De er jo upartiske i forhold til Bitcoin og er relativt klar i sin tale om at vårt lille forbruk sett i den store sammenhengen, betyr ingenting, hva angår priser i Norge. Det er faktisk en fordel at vi bruker mest mulig av strømmen innenfor landets grenser. De fleste som har satt seg inn i energisituasjonen og kan litt om økonomi vil være enige i at det er nyttig å foredle den råvaren som strøm er, i Norge, kontra og sende den ut.» 

Hove Pettersen påpeker videre, at uten kablene som er lagt til England og Tyskland ville Norge brent inne med strøm.  Vi ville produsert mer enn vi konsumerte.

«Det var det man ville unngå. Dette var jo tilfelle i 2020. Da produserte Norge enormt mye strøm. Magasinene rant over og KryptoVault kjørte på full kapasitet hele året, til og med med mye av vår gamle maskinvare oppkoblet, uten at dette påvirket strømprisene til den gjengse forbruker. Skal Norge kutte ned på eksport, er vi avhengig av et fleksibelt konsum, og det er nettopp det mining gir.» 

Det tok Galileo Galilei 300 år å få renvasket sitt navn av den Katolske Kirke etter sine på den tid hårreisende påstander om at jorden ikke var sentrum i universet. For den Katolske kirke på den tiden, underminerte kunnskap hele deres maktgrunnlag. Galileo ble sent i husarrest.

Når det gjelder Bitcoin og miljøpåvirkning ser det ut som vi på nytt befinner oss i en «galiletisk» situasjon. Det er ingen som kan idømme private Bitcoin minere husarrest, men det jobbes uten tvil utrolig hardt for og ikke forstå på hvilken måte Bitcoin mining kan ha en dynamisk effekt på verdens energisystemer. I en tid hvor fornybar og grønn energi fremstår som menneskehetens fanesak – skulle man tro at en industri som fra et kraftperspektiv er mobil, lokasjons agnostisk, behovsfleksibel og prissensitiv ville bli omfavnet, ikke sendt i skammekroken.

Hove Pettersen og KryptoVault har samarbeidet med flere store kraftprodusenter i Norge. Synergieffektene er mange, og de kommer tilslutt den gjengse forbruker til gode. 

«Det er mange fordeler for en kraftleverandør. Vi har mulighet til å legge datasentre inn dit hvor kraften blir produsert. Vi har et fleksibelt konsum, vi kan oppskalere og vi kan nedskalere raskt og vi kan flytte på oss. Vi har også muligheten til å tåle utkobling på kort frist og vi kan skalere opp og ned på minutters varsel, noe som kan automatiseres om nødvendig. Vi kan være med til å balansere kraftsituasjonen med fleksibelt bruk og hurtig utkobling etter behov.»

På spørsmål om hvorfor denne kunnskapen tilsynelatende drukner i massiv misinformasjon tror Hove Pettersen at mye er «misforståelser med vilje».

«Det er en angrepsvinkel inn mot Bitcoin og industrien forøvrig. Dette for å gripe tak i noe konkret. Det er ikke så enkelt lenger å snakke om at Bitcoin kun brukes av kriminelle etc. Nå er det strømforbruket man skal ta. Jeg vil påpeke, at av alle de tingene Norge bruker «unødvendig» strøm på, så er vel Bitcoin langt nede på lista. Det må presiseres at Bitcoin mining er en aktivitet som er essensiell for å bevare integriteten og sikkerheten i Bitcoin nettverket og som skiller Bitcoin fra andre kryptovalutaer og fiat. Bitcoin er desentralisert. Det finnes ingen sentrale autoriteter som banker og stater. Da må det en annen mekanisme til for å skille nettverket fra kopier, forfalskninger, angrep og illegale transaksjoner.»

Ved siden av det som ofte fremstår som ideologisk drevet kritikk av Bitcoin og Bitcoin mining operasjoner, er det mennesker og lokale myndigheter som har utvist en naturlig nysgjerrighet og et ønske om en kunnskapsbasert dialog i sin tilnærming til KryptoVault. Hove Pettersen refererer til fruktbare og gode samarbeidsstrukturer med lokale myndigheter der KryptoVault er tilstede.

«De positive ringvirkningene for lokalmiljøet er at vi muliggjør konsum i et overskuddsområde. For hver kwh vi konsumerer, blir det kwh som ikke går til spille. Det er ikke et veldig godt argument i Sør, men i Nord-Norge vil vi legge til rette for fleksibelt konsum, som igjen gjør det mulig å oppgradere den lokale infrastrukturen innenfor strøm i området. Vi legger jo ikke beslag på all strømmen til evig tid og infrastrukturen som bygges kan jo brukes til andre former for kraftkrevende industri i fremtiden.» 

Hove Pettersen fortsetter med å nevne at utbygging og modernisering av infrastruktur i områder med overskuddskapasitet vil øke områdenes konkurransekraft i forhold til at andre aktører, med lignende behov som KryptoVault, vil kunne etablere sine virksomheter i området.  Dette vil igjen skape arbeidsplasser og aktivitet i områder av Norge som er relativt tynt befolket, men med masse fornybare energikilder, som med modernisering og utbyggelse kan tiltrekke seg industriaktører fra hele verden. 

Det er ikke bare innenfor fleksibel kraftkonsumsjon og pådriver for utbyggelse og moderninsering av strømnettet, Bitcoin mining industrien kan spille en stor rolle. Et annet «produkt» Bitcoin mining produserer overflod av, er en viktig byggekloss i både industri og privathusholdninger over hele verden, nemlig varme. 

Bitcoin mining produserer enormt mye varme. Denne varmen kan brukes til alt fra oppvarming av hjem til større offentlige tilbud som idrettshaller og svømmebasseng.

Flere steder i verden brukes allerede varmen fra Bitcoin mining til å sørge for oppvarming av drivhus som produserer grønnsaker, blomster og frukt, samt levering av tilnærmet gratis varme til aktører innenfor aquakultur, fiskeoppdrett og hydroponics industrien – som produserer trygg og fersk mat innendørs, i anlegg der det meste gror i vann, sand eller grus. 

I Canada produseres det whisky med overskuddsvarme fra Bitcoin mining og i Norge, inntil for nylig, ble det tørket ved – ved hjelp av varme fra KryptoVault sitt mininganlegg i Hønefoss. 

«En av konsekvensene av at vi må stenge ned, er at denne bedriften, med 10 ansatte, også får det vanskelig hva angår videre drift.»

Daglig leder av Varma AS, Svein Bjerke, uttaler i et intervju med Ringerikes Blad, at nedleggelsen av KryptoVault sitt anlegg i Hønefoss er veldig negativt med tanke på videre drift. Han sier videre at varmen fra KryptoVault har vært kjempeviktig og at dette er en undervudert synergieffekt av datacentre.

Nå må bedriften få levert varme fra sentralvarmeaktører. Kapasiteten er mindre og det er ikke lenger gratis. 

I det som til dags dato kanskje best beskrives som en kamp i motbakke, ser det ut som at ideologiske krefter styrer utviklingen, fremfor kunnskapsbaserte diskusjoner. Det blir i den sammenhengen naturlig å spørre Hove Pettersen om i hvilken grad KryptoVault engasjerer seg i dialogen med styresmaktene.

«Vi har tatt flere initiativer, blandt annet sammen med Arcane Crypto. Nå nylig koordinerte vi vårt budskap i forhold til debatten omkring det å forby Proof-of-Work mining i Norge. Utfallet ble som ønsket, men det er vanskelig å si i hvor stor grad vårt bidrag var med til å påvirke.» 

Hove Pettersen mener at temaet generelt fortjener mer oppmerksomhet. Han peker på at det er flere aktører i Norge som står ovenfor de samme politiske utfordringene og at man har alt å tjene på å samarbeide tettere omkring visse politiske spørsmål. 

KryptoVault, med Hove Pettersen i spissen, vil antageligvis måtte kjempe mange kamper i tiden som kommer. Ikke bare mot ideologiske strømninger, men også i et marked preget av beinhard konkurranse, hvor eksterne faktorer det er vanskelig å være herre over, spiller en stor rolle. Kraften av innovasjon og riktige beslutninger blir for mange avgjørende for videre eksistens. 

«Vi har flere interessante ting i ermet. I store trekk skal vi flytte virksomheten fra Sør til Nord, i påvente av en energisituasjon som forhåpentligvis normaliserer seg. Planen er å vente ut de dårlige tidene i Sør, mens vi i mellomtiden bygger ut i Nord. Der skal vi bygge oss opp til det nivået vi en gang var og enda større. På sikt kan det også bli aktuelt med en notering på børs. Det har alltid vært i kortene, at på et tidspunkt vil det gi mening. Nå som tidene er relativt dårlige, er også ting billigere. Se på markedsprisen til miningselskapene i USA f.eks. De har stupt med 50-70% i løpet av året. Dette reflekteres også på andre områder, blant annet innenfor de maskiner og det utstyr som ligger til grunn for det vi gjør. Vi kan i dag gjennomføre investeringer til en brøkdel av prisen som gjaldt for bare ett par år siden. Er man litt opportunistisk, så vil man benytte anledningen nå.»