Hvorfor Bitcoin vil vinne over alle andre penger

De fleste formene for penger som mennesker har brukt opp gjennom historien, som skjell, perler, salt, kobber, har over tid mistet sin monetære rolle, og brukes ikke lengre som penger. Alle disse objektene eksisterer fortsatt, de kan kjøpes i butikker og har en bruksverdi, men de har mistet sin monetære rolle som byttemiddel, verdilager og regneenhet. Det objektet som på den beste måten har holdt sin monetære verdi gjennom tusenvis av år, er gull. For å forstå hvorfor Bitcoin vil utkonkurrere alle andre former for penger, må vi først forstå hvorfor alle andre former for penger utenom gull har feilet i sin monetære rolle. 

Grunnen er ganske enkel: Disse formene for penger var ikke motstandsdyktige mot en økning i tilbudet deres. Sagt med andre ord, det var alltid mulig for noen å massivt øke hvor mye som eksisterte av objektet, og dermed få verdien på objektet til å falle. I prosessen der et objekt mister sin monetære rolle, vil verdien falle ned til en verdi lik bruksverdien sin, som i de fleste tilfeller er veldig mye lavere enn verdien den hadde som penge, og alle som hadde lagret sparepengene sine i det objektet vil tape stort på det.

Monetær premium er den ekstra verdien en penge har ved at det er etterspørsel etter den som betalingsmiddel og verdilager. Hver gang noen velger å bruke et objekt som verdilager, så økes etterspørselen etter det utover markedsetterspørselen, noe som fører til at verdien stiger. Verdien på pengen blir da høyere enn dens bruksverdi skulle tilsi. For eksempel har gull en høyere pris enn dens industrielle bruksverdi, fordi den har monetær etterspørsel, og dermed monetær premium. For at en penge skal kunne holde sin monetære premium over tid, så må det være en hard form for penger, altså at det er vanskelig og dyrt å skape mer av den. For hvis noen har muligheten til å lett kunne oversvømme markedet med nye penger, så vil markedet før eller siden bli oversvømt. Den vil da først miste sin funksjon som verdilager og deretter slutte å fungere som byttemiddel, etter hvert som færre og færre vil akseptere betaling i pengen som stadig taper seg i verdi. For at penger skal fungere som byttemiddel over lengre tid må den altså også fungere som et verdilager.

Oppfinnelser, nye teknologier og tilgang på mer effektive energikilder gjorde at noen penger som før var harde og vanskelige å produsere mer av, plutselig ble en penge som det lett kunne skapes mer av. Og resultatet var det samme hver gang: objektet mistet sin monetære premium, og verdien falt tilbake til en verdi lik dens bruksverdi.  

La oss se på noen historiske eksempler, der det samme mønsteret utspiller seg gang på gang. 

Innbyggerne på øya Yap i Stillehavet brukte store, oppreiste steiner med et hull i midten som penger, kalt Rai-steiner. Disse Rai-steinene var laget av kalkstein, og fantes ikke naturlig på øya Yap. De måtte bli fraktet mange hundre kilometer fra øyen Palau på flåter og kanoer, noe som var svært kostbart. Disse steinene var som en analog forløper til Bitcoin, der eieren utførte en betaling, typisk store transaksjoner som medgift ved bryllup, ved å annonsere til innbyggerne at eierskapet til steinen ble overført til den nye eieren. Disse Rai-steinene fungerte som penger i hundrevis av år så lenge det fantes en begrenset mengde av dem. Men da europeerne kom til området i 1871 med ny og avansert teknologi, som eksplosiver og verktøy laget av jern, begynte de å effektivt produsere store mengder av disse steinene og fraktet dem med skip til Yap. Dette førte til at steinpengene på Yap mistet sin monetære verdi, og de brukes nå stort sett kun som kulturminner og for symbolske formål.

En lignende historie skjedde med glassperler i Vest-Afrika, som på den tiden ble brukt som penger der. Grunnen til at de ble brukt som penger var at de var små, lett håndterbare og viktigst av alt, sjeldne. Men da europeerne ankom Vest-Afrika på 1500-tallet oppdaget de at disse perlene, som europeerne hadde funnet ut hvordan man lett og billig kunne produsere i Europa, ble brukt som penger i Vest-Afrika, begynte de å masseimportere glassperlene til Vest-Afrika. Resultatet var skremmende forutsigbart: Glassperlene falt i verdi og mistet sin monetære rolle, siden de ikke var motstandsdyktige mot en massiv økning i tilbudet deres. 

Sverige byttet over til en pengestandard basert på metallet kobber i 1624. Sverige var på den tiden den dominerende produsenten av kobber, og de satset på å kunne manipulere prisen ved å redusere eksporten av kobber ut til Europa. Uheldigvis for Sverige slo planen feil. Kobber finnes i svært store mengder rundt om i verden, og den økte produksjonen fikk verdien på kobber til å falle, og kobberstandarden ble forlatt for godt i 1776. Mange svensker mistet nesten alle sparepengene sine i løpet av disse årene. Markedet hadde oppdaget enda et objekt som ikke egnet seg som penge fordi mengden alltid kunne økes.

Hva med dagens fiat-penger, som den norske kronen og amerikanske dollar? Siden gullstandarden ble avskaffet i 1971 har prisen for å produsere disse pengene vært tilnærmet null, og de er dermed en ekstremt myk form for penger. Det finnes ingen naturlige eller fysiske begrensninger som gjør det dyrt eller vanskelig å øke pengemengden, og man kan dermed forvente at de som har mulighet til å printe opp nye penger, før eller siden kommer til å bli fristet til å gjøre det. Den gjennomsnittlige levealderen på en fiat-valuta er derfor ekstremt kort, bare 27 år. Man må rett og slett bare stole på at sentralbanker, banker og myndigheter ikke utnytter sin makt til å skape mer penger, men historien til fiat-valutaer er full av brudd på denne tilliten (sitat Satoshi Nakamoto). Pengemengden i USA økte som kjent med over 6 000 milliarder dollar i 2020 og 2021, noe som tilsvarere en 40% økning på bare 2 år! Alle fiat-valutaer har derfor enten allerede gått til null eller er på vei mot null.

Her kommer gull inn i bildet. Etter hvert som gull ble i større og større grad brukt som verdilager og byttemiddel, så økte verdien til gull. Siden det er veldig få plasser i jordskorpen der gull forekommer naturlig, og det er i tillegg svært kostbart å utvinne, så klarte aldri gullgruvene å øke produksjonen nevneverdig som svar på den økte etterspørselen. Mengden gull som utvinnes årlig tilsvarer sjeldent mer enn 2% av den totale mengden allerede utvunnet. Alkymistene hadde i tillegg prøvd i hundrevis av år på å fremstille gull fra billigere metaller, men alltid mislykkes. Det gjorde at de som lagret sparepengene sine i gull, beholdt, eller til og med økte kjøpekraften sin over tid.

I tillegg til å være motstandsdyktig mot økning i tilbudet, så er gull, takket være dens stabile kjemiske natur, nærmest umulig å ødelegge. Dette har ført til at mesteparten av gull som noensinne har blitt utvunnet gjennom tusenvis av år eksisterer fortsatt i form av smykker, mynter og gullbarrer. Dette gjør at mengden gull som allerede er utvunnet og holdt av mennesker, er mye større enn det nye gullet som årlig blir utvunnet. Sagt med andre ord, og på engelsk, så er «Stock-to-Flow» for gull den høyeste av alle metaller, på ca 65, noe som tilsvarer en 1.5% økning per år. «Stock-to-flow» er et veldig nyttig verktøy for å vite hvilke penger som vil holde verdien sin best over tid. Fra figuren under ser man at gull har en mye høyere «Stock-to-flow» enn alle andre metaller, noe som betyr at ny produksjon i svært liten grad utvanner det allerede produserte gullet. Derfor har gull historisk sett holdt verdien sin bedre enn alle andre former for penger, gjennom tusenvis av år. 

Kilde: https://www.kitco.com/ind/Lewis/20120803.html

Den monetære utviklingen tok en fascinerende vending i 2008, da Bitcoin først ble introdusert av Satoshi Nakamoto. Bitcoin har den utrolige egenskapen at det aldri vil kunne eksistere mer enn 21 millioner bitcoin. Viktigheten av denne egenskapen kan ikke overvurderes. Man kan se på Bitcoin som en perfeksjonering av gulls egenskaper, der Bitcoin ikke bare er vanskelig å produsere mer av, slik tilfellet er for gull, det er faktisk helt umulig å skape mer av det. Den historiske produksjonen av gull har vært lav, men den fremtidige produksjonen kan man ikke med 100% sikkerhet vite. Det er ikke umulig at nye gullgruver vil bli funnet, noe som vil øke raten av nytt gull som blir utvunnet, og dermed få gulls «Stock-to-Flow» til å falle. Bitcoin er annerledes, fordi produksjonen av nye Bitcoin er fastsatt i koden, og er allerede på full fart mot null. Fra og med blokk 6.930.000, som vil bli minet rundt år 2140, vil det ikke skapes noen nye Bitcoin, og når «Flow» av nye Bitcoin går til null, vil «Stock-to-Flow» for Bitcoin gå til uendelig.

For første gang i historien har verden nå tilgang på et objekt som det er helt umulig å skape mer av. Uansett hvor mye energi og tid som investeres i å skape mer Bitcoin, klarer man aldri skape mer enn det forutbestemte antallet, og man ender bare opp med å gjøre nettverket sikrere. Ikke noe objekt, hverken fysisk eller digitalt, har hatt denne egenskapen før. Bitcoin er dermed det første eksempelet på absolutt knapphet. Det er en vakker ironi at i det området som man før trodde knapphet av noe som helst slag var umulig, nemlig i den digitale verden, er nettopp det området som har klart å skape det eneste eksempelet på absolutt knapphet.

Akkurat som gull utkonkurrerte alle de andre pengene ved å ha den høyeste «Stock-to-Flow» og dermed være det relativt knappeste objektet, vil Bitcoins absolutte knapphet og uendelige «Stock-to-Flow» føre til at Bitcoin over tid vil vinne over alle penger, inkludert gull. Som en bieffekt av å være det ultimate verdilager, vil Bitcoin sakte men sikkert også bli brukt som byttemiddel(gjennom Lightning Network) etter hvert som folk ønsker i større og større grad å få betalt i den hardeste pengen noensinne. Hvor lang tid det tar før dette materialisere seg er vanskelig å si. Det kan ta 2 år, 20 år eller 200 år. Men etter hvert som markedet oppdager at Bitcoin er den eneste formen for penger som det ikke går an å skape mer av, vil Bitcoin fortsette å styrke seg, helt til det bare er én konge igjen på haugen.