Bitcoin som løsning på inflasjon?

Etter overgangen fra gullstandarden til fiat-valuta i 1971 er ikke pengene våre lenger tilknyttet reserver av underliggende verdi. Nye penger blir til gjennom å utstede lån – og det finnes ingen maksgrense for hvor mye penger det går an å trykke opp. I stedet for å spare pengene – stimulerer fiat-valuta til overforbruk, høye låneopptak og kortsiktighet. Hva er inflasjon? Og kan Bitcoin fungere som løsning på inflasjons-problemene verden står overfor?

På tross av at inflasjon i verste fall kan bety slutten på en sivilisasjon slik vi kjenner den, er det interessant å observere at den generelle kunnskapen om inflasjon i beste fall kan beskrives som misvisende. Den vanligste definisjonen i dagligtalen, er at «inflasjon er en vedvarende vekst i det generelle prisnivået.» Det er riktig at økning i prisene er en konsekvens av inflasjon, men det er ikke dette som er årsaken til inflasjon.

Ifølge Ludwig von Mises er inflasjon et monetært fenomen som innebærer at pengemengden utvides og at kjøpekraften til pengene reduseres. Det betyr at hver pengeenhet gradvis blir mindre verdt etter hvert som det kommer flere enheter i sirkulasjon. Hypotesen om at inflasjon er bra for økonomien hviler på en antakelse om at flere penger i omløp tilsvarer større velstand, når det i realiteten er en forflytting av velstand. På samme måte som man ikke får større kapasitet på et fotballstadion av å trykke opp flere billetter, vil det ikke skapes større velstand i et samfunn av å trykke opp flere penger.

Siden de fleste økonomer i dag tilskriver årsaken til inflasjon som en økning i prisene, må det presiseres at årsaken til inflasjon er økning i pengemengden. Det er en nødvendig distinksjon fordi det bidrar til å gi klarhet i hva som er årsak og hva som er konsekvens. Prisvekst er ikke inflasjon, men en avhengig variabel som blir påvirket av uavhengige variabler (som inflasjon). Det er ikke dermed sagt at høyere priser kun påvirkes av inflasjon. Vi snakker for eksempel ikke om inflasjon hvis etterspørselen etter et produkt øker, slik at prisene stiger – og vi snakker heller ikke om inflasjon hvis tilbudet på et produkt synker, slik at prisene stiger.

Økning i pengemengden
Da den amerikanske presidenten, Joe Biden i begynnelsen av 2022 la til grunn at det var Vladimir Putin og Russland sin krigføring i Ukraina som har ført til høyere inflasjon – er det et eksempel som illustrerer poenget. For selv om krigføringen har ført til et lavere tilbud av energi- og matvarer – som igjen har ført til at spesielt energi og matvareprisene har blitt høyere, så er ikke dette inflasjon. Skillelinjene trekkes ikke for å bagatellisere konsekvensene krigføring har hatt, men er viktig rent metodisk for å skille årsakene fra hverandre. Selv om det fra offisielt hold har blitt lagt til grunn mange forskjellige årsaker for «inflasjonen», er det det pengepolitikken som er hovedgrunnen til at det i USA og EU har blitt meldt om rekordhøy prisvekst i 2022. I USA alene ble hele 52 prosent av alle dollar i sirkulasjon trykket på bare ett år – i perioden fra januar 2020 til januar 2021.

Årsaken til økningen i pengemengden de siste årene skyldes i stor grad krisepakkene til næringsliv og privatpersoner i forbindelse med nedstengningen av økonomien under håndteringen av covid-19. Mange voksne personer i USA fikk i tillegg tildelt såkalte «stimulus checks» på 1.400 dollar hver, som har blitt fordelt i to ulike omganger. Mange uvitende om at det er de selv som nå må betale regningen for «gratispengene» i form av høyere priser på varer og tjenester. De nye pengene har ikke ført til mer rikdom, men at det er flere penger i omløp til å bruke på de samme varene og tjenestene som før. Siden penger er verdimålet i forhold til andre varer, så vil høyere inflasjon normalt også medføre høyere prisvekst.

Inflasjon har en omfordelende effekt
Det er den omfordelende effekten som har gjort at kontrollen på pengesystemet er attraktivt fordi at alle som bruker pengene kan beskattes uten at de merker det. Det var dette fenomenet den franske økonomen Richard Cantillon studerte på 1700-tallet og som han beskrev i boken «An Essay on Economic Theory». Teorien til Cantillon gikk ut på at enkelte kom bedre ut av statens kontroll på pengesystemet enn andre, og at utfallet var avhengig av hvordan staten var innrettet og hvem som satt nærmest makten. På 1700-tallet betydde dette at jo nærmere du var kongen og de velstående, jo mer tjente du – og jo lenger unna du var, jo mer var du skadelidende. Cantillon argumenterte for at pengene ikke var nøytrale. Det vil si at penger som nylig har blitt trykket opp har en høyere verdi for de som bruker dem først og lavest verdi for de som får tilgang til dem sist. Det er den omfordelende effekten av inflasjon som har blitt kjent som «Cantillon-effekten». 

For eksempel brukes den amerikanske dollaren i dag som offisiell valuta i 11 land, og reservevaluta for over 65 land i verden. Inflasjonen i dollaren blir dermed også en eksportvare til andre land som er knyttet til dollaren på ulike måter. Regningen for pengepolitikken blir sendt til fattige mennesker i land som El Salvador og Guatemala (som bruker dollaren som offisiell valuta), og som må betale for inflasjonen i form av høyere priser. Dette uten å ha mottatt noen av «gratispengene» som ble gitt til det amerikanske næringslivet og den amerikanske befolkningen de to siste årene.

Bitcoin som løsning?

I tillegg til å legge opp til et system med en fordelingspolitikk som rammer ulikt avhengig av hvor folk bor, så tvinges folk til å bruke pengene i et raskere tempo enn nødvendig. Hvis vi ikke har sikkerhet om kjøpekraft i fremtiden – må vi finne alternative måter å bruke pengene på nå. Dette gjør seg vanligvis utslag i overforbruk av varer som vi ikke trenger, eller at de blir plassert i ulike former for investeringer som vi håper vil stige i verdi på sikt. I tillegg har verdien av bolig og andre formuesobjekter eksplodert siden de egner seg bedre til sparing enn en sparekonto.

Det er grunn til å regne med at parallelt med at interessen rundt Bitcoin øker, vil konsekvensene av pengepolitikken også vil bli mer synliggjort i årene som kommer. Flere vil oppdage de negative sidene ved inflasjon, og flere vil oppdage at de ikke blir kompensert tilstrekkelig i forhold til tap av kjøpekraft. Satoshi Nakamoto sin oppdagelse av digital knapphet var et vendepunkt i en verden hvor fremtidens penger er digitale. Et pengesystem hvor ingen aktør kan endre pengepolitikken til fordel for seg selv – på bekostning av andre.