Bitcoin beskytter mennesket mot seg selv.

I Platon`s mesterverk «Republikken», forteller Glaucon historien om Gyges, en sauegjeter som finner en ring som vil gjøre alle som bærer ringen usynlig. 

Da Gyges innser at ringen har magiske krefter, sørger han for å rekruttere seg selv til sendebud for kongen – og det tar ikke lang tid før Gyges får sitt første oppdrag. 

Da han ankommer slottet setter han ringen på fingeren og spaserer ubemerket inn. Vel innenfor henfører han kongens kone med hjelp av ringens magiske krefter.  Sammen ender de opp med å drepe kongen – og på denne måten ender Gyges opp som hersker over hele kongeriket.

Glaucon argumenterer for at alle mennesker ikke bare er i stand til, men høyst sannsynlig også vil gjøre det samme som Gyges – satt i en lignende situasjon.

Det vil ikke hjelpe stort at ditt moralske kompass kanskje er finere innstilt enn mange andres. Du vil tilslutt ende opp med å falle for ringens magiske krefter, spesielt der du vil komme til å innse at ved hjelp av ringen kan du forbedre egen tilværelse, innflytelse og plass i samfunnets rangsystem.

Historien om Gyges kan leses som et miniportrett av menneskets natur og har blitt diskutert filosofisk i flere tusen år allerede. 

I sentrum av diskusjonen står spørsmålet; 

Er alle kapable til å gjøre det som i øyeblikket tjener oss selv best, uansett handlingens karakter, om vi visste at vi ville slippe unna og aldri måtte møte konsekvensene?  

Vi skal ikke bevege oss noe dypere inn i forsøket på å besvare selve kjernespørsmålet. Vi skal derimot, med utgangspunkt i Cypherpunk bevegelsen og Den Amerikanske Revolusjonen kikke på noen betraktninger og bekymringer angående hvordan vi historisk gang på gang har endt opp med å bygge sentraliserte maktstrukturer med enorm rekkevidde –  og hvordan vi frivillig har endt opp med å «overrekke ringen med magiske krefter» til like feilbarlige mennesker som oss selv. 

Thomas Jefferson stilte en gang et meget betimelig spørsmål;

«Noen ganger blir det sagt at mennesket ikke kan stoles på når det gjelder å være herre over seg selv – hvordan kan han da stoles på til å være herre over andre?»

Dypper vi nesetippen ned i den Amerikanske Revolusjonen, tegner det seg et bilde av hva jeg mest for underholdningsverdi, men også med en stor dose alvor velger å kalle for de første Cypherpunks. 

George Washington, Thomas Jefferson, John Adams, Benjamin Franklin, Alexander Hamilton, John Jay og James Madison  – var ikke bevæpnet med datamaskiner, kryptografi og kode, men deres bekymringer i deres tid har klare paralleler til de bekymringer som dukket opp hos Cypherpunkerne flere hundre år senere. 

I sentrum for begge gruppers bekymringer lå sentralisert makt over de mange, gjennom de få.

The Founding Fathers hadde vært vitne til og levd under en kolonimakt som med tiden og i stadig større grad krenket individets rett til å leve for seg selv, snakke sin mening og handle med hvem han ville. I tillegg til dette ble en stadig større andel av individets arbeidskraft beslaglagt av staten, gjennom økende skatter, avgifter og reguleringer. Lag på lag av byråkrati ble asfaltert ut over stadig større arealer av samfunnslivet.

Et gigantisk statsapparat med vidtrekkende tentakler som strakte seg inn i alle hjørner av individets sfære, hadde vokst frem. 

De 7 menn hadde alt å tape. De var alle etter tidens normer relativt velstående og suksessfulle. En mislykket revolusjon ville garantert ført til deres død, og konsekvensene for deres familier og ettermæle ville blitt katastrofale.

De jobbet ikke for at samfunnet skulle endre seg for å fremme personlige interesser. De brøt med tyranniets tvangstrøye fordi de mente at tap av frihet var en skjebne verre enn døden. Individets fulle frihet til og selv velge på hvilken måte livets mål skulle oppnås var i deres øyne grunnpilaren for en sivilisasjon som ville stå solid og være i konstant fremgang.

De hadde alle levd under, observert og sett hvordan en stat som stadig vokste seg større hadde carte blanche på å utnytte samfunnets sosiale kapital – og samtidig sørge for at den produktive klasses verdiskapelse opprettholdt den uproduktive klasses liv i sus og dus . De hadde sett hvordan tvungne handelsavtaler, tariffer, sensur og forskjellsbehandling sakte men sikkert sendte samfunnsøkonomien og menneskets velbefinnende nærmere og nærmere en metaforisk massegrav, mens utviklingen av ny teknologi, eventyrlyst og entreprenørskap fikk en stadig krympende lekeplass å boltre seg på.

Det var ikke lenger fri konkurranse hvor den beste vant frem i kraft av å tilføre mest verdi til samfunnet omkring seg. Konkurransen var redusert til hvem som sto tettest på kongen og kongens interesser – og dermed fikk bygge sitt monopol.

På bakgrunn av dette gikk de til krig. Og krigen ble vunnet.

Når drønnet fra kanonene og lyden av mennesker som slo hverandre ihjel hadde stilnet hadde mere enn 20.000 sjeler godt tapt til krig og sykdom. Den Amerikanske Grunnloven og den berømte Bill of Rights ble etter krigen formet ut ifra visjonen om at aldri igjen skulle mennesket være nødt til å leve under en stat som ukontrollert vokste seg så stor at skalaen den kunne operere på ikke lenger hadde noen naturlige stoppeklosser. 

Staten skulle være liten og ute av stand til å intervenere i individets liv. De viktigste og eneste oppgaver staten skulle ha – var å beskytte individets eiendom, landets grenser og landets internasjonale omdømme. 

Dette la grunnlaget for en av historiens største og mest fremgangsrike historier omhandlende skapelsen av en nasjon. De Forente Stater var i flere hundre år sentrum for menneskelig produktivitet, innovasjon, utfoldelse og entreprenørskap som har relativt få historiske paralleller. På millioner av frie individers skuldre vokste landet for de frie og modige frem uten statlige interveneringer, reguleringer og ideologisk kvakksalveri. I sentrum sto individet og det frie marked som hovedkatalysator for videre fremgang. Vaskeekte kapitalisme.

Med tiden har The Founding Fathers visjoner om et fritt og usensurert samfunn, drevet frem av individets målsetninger for egen livskvalitet blitt vasket ut. Det var en kritisk feil i deres ideologiske byggverk – nemlig mennesket.

Uansett størrelsen på statsapparatet vil det på toppen alltid befinne seg mennesker. Disse mennesker må man stole på at ikke gjør bruk av ringens krefter og utnytter sin posisjon til å utvide angrepsflaten for deres operasjoner. Historien har dessverre visst oss, at det kun er et spørsmål om tid før mennesket ikke lenger makter å motstå fristelsen.

Makt korrumperer. All makt korrumperer absolutt. Staten over dammen har kun vokst seg større siden, og i dag er det ikke mer igjen av visjonene til The Founding Fathers enn det er igjen av deres egne kroppslige legemer. Støv og beinrester.

Spoler vi hurtig frem til i dag lever vi i et slags hybriddiktatur under demokratiets falske fanebærere. Om det ikke var tydelig før, har COVID-19 pandemien vist oss alle hvilken enorm skala staten har mulighet til å operere på og hvilke friheter den kan ta i fra oss fra en dag til en annen.

Selv om det fortsatt helt sikkert blir gjort hemmelige avtaler under bordet og avholdt hemmelige møter på bortgjemte diskrete steder, slik man gjorde det i gamle dager – har staten i dag et arsenal av verktøy for kontroll som er i ferd med å lukke vinduet for innsigelser for godt, om mennesket ikke starter å stille seriøse spørsmålstegn ved i hvilken skala et fåtall mennesker skal få lov til å operere under floskelen «for vårt alles beste» .

Sentralt i dette arsenalet står internett og teknologi vokst frem i kjølvannet av nettverket som har koblet hele verden sammen.

Allerede på slutten av 70-tallet, når internett ikke var stort mer enn en idé på tegnebrettet, var det noen som så at dette hadde potensialet til å skape en plattform som koblet mennesker over hele verden sammen – og at den samme plattformen ville understøtte en stor del av kommunikasjonen og interaksjonen mennesker i mellom. At internett har skapt innovasjon, samarbeide og kontakt mellom mennesker på en måte uten historisk sidestykke, skal feires.

At internett også har skapt den perfekt arena for overvåkning, forfølgelse, sensur og narrativ kontroll fra aktører som investerer tid, ressurser og penger for å gjøre det, var kjernen i Cypherpunk bevegelsens uro.

For godt og vel 40 år siden startet arbeidet med å utvikle teknologi som fremmer frihet ved hjelp av kryptografi, matematik og kode. Dette som et motsvar til bekymringer om teknologi som ville fremme sentraliserte aktører, kommersielle eller statlige – eller det værste av de alle, samarbeidet de i mellom, sin evne til å med bokstavelig talt tastetrykk ende opp med å vite alt om alle og dermed effektivt kontrollere verden. 

I dag hersker det liten tvil om, at vi lever med et internett der sensur, deplattforming og andre restriksjoner for menneskets interaksjoner med teknologien i aller høyeste grad passer som hånd i hanske med bekymringene Cypherpunk bevegelsen satte ord på.

I dag er vi nesten blitt vant til at grunnlovsstridige begrensinger angående hvordan vi kan ytre oss på sosiale plattformer har blitt en del av dagligdagen. Det bør vekke stor bekymring i en tid hvor det som skjer online, med naturlighet overføres offline, da disse to arenaer i større og større grad visker ut sine skillelinjer og er på god vei til å smelte sammen. 

Der The Founding Fathers var nødt til å ty til våpen for å ta tilbake individets suverenitet over eget liv og veivalg, har Cypherpunk bevegelsen gitt oss Bitcoin.

Bitcoin er en fredelig løsning på den samme ligning, da den pakket inn i kryptografi, matematikk og datakode er skapt til å være upåvirket av menneskets tilsynelatende utrettelige begjær etter makt over andre. Desentralisert av natur og distribuert over hele verden er Bitcoin like mye din, som den er min, som den er deres.

Du kan oppbevare den i hodet ditt. Ta den med deg hvor du vil. Handle med hvem du vil og aldri noensinne bekymre deg for at dine hardt oppsparte midler blir konfiskert, sensurert, frosset eller plyndret. Verdien av ditt arbeide vil bestå til evig tid og du vil igjen kunne treffe langsiktige veivalg basert på sikkerheten en trygg og deflatorisk kapitalbase gir deg.

Du får tilbake ansvaret. Du bøter selv for konsekvensene av egne valg og du lærer underveis. Slik bygges solide mennesker. Slik bygges fremgangsrike sivilisasjoner. Det er det historisk presedens for. Det er det IKKE for noen som helst annen form av statlig sentralplanlegging – det er tvert i mot det som i takt med større og større innflytelse over det som burde være individuelle valg – har fått pilene til å peke brattere og brattere nedover.

Bitcoin innehar egenskapen til å skille penger fra ideologiske strømninger og sløsende myndigheter. Bitcoin brukt som penger i et samfunn vil derfor være den ultimate verdibærer ene og alene fordi den beskytter mennesket mot seg selv.

«Clowns to the left of me, jokers to the right. Here I am, not stuck in the middle but hovering above the entire farcical spectrum, weeping as I behold my fellow man’s devotion to political illusion and self-destruction.»

Robert Higgs