Fra fiat-gris til bitcoin-nøkler

Dette er et leserinnlegg fra Trine Sofie Bergh (skriver for bloggen «Min økonomiske verden» på Facebook). Innlegget representerer meningen til forfatteren.

Alt burde tale imot at jeg skulle finne veien inn til Bitcoin-universet. Hva i huleste får en kvinne på 52 år, trygt gift, mamma til to ungdommer og bosatt i beste middelklassemiljø i Trondheim til å snuble i en trerot og finne veien ned til kaninene?

Jeg vokste opp med en omsorgsfull og stødig husmor-mamma som sydde klær, og laget fiskekaker. Hver dag puttet hun en kjærlig mateske ned i pappas postveske, før han tok trikken til sin faste jobb. Han var postmann i 50 år. Trygghet og stabilitet- svært gode verdier, men jeg prøvde nok også på mange vis ubevisst å tilpasse meg, sett i ettertid. Gjennom hele ungdomskolen var derfor min store våte drøm å bli toller, hellig overbevist av opphavet om at en ansettelse i et statlig foretak var veien til nirvana. Ikke nødvendigvis noe galt i det, men det sier hvor naturlig vi kan adoptere en virkelighet som sannhet når vi er barn. Mønsterlæring.

Jeg fikk aldri kjenne på sitringen av å konfiskere øl og sigaretter på grensen, men satset likevel på sikkerhet og trygghet. Som sykepleier gjennom mange år fikk jeg gleden av å gjøre en meningsfull og tilfredsstillende jobb ved å hjelpe mennesker som hadde kommet i krevende livssituasjoner. På et tidspunkt ble jeg selv syk i lang tid, og plutselig var rollene omsnudd. Jeg var blitt hjelpetrengende. En stund romsterte jeg rundt i et langt annet hull enn sammen med kaninene. Da jeg endelig krabbet meg møysommelig opp igjen og myste mot sola, innså jeg at retningen i livet måtte endres til noe som spilte på lag med kropp og sinn. Jeg har i flere år nå drevet egen virksomhet som entreprenør (salg), en prosess inn i stadig nye livsanskuelser. En enormt givende, utfordrende og motsetningsfull vei, en hverdag jeg selv kan definere og ha frihet i, en vei hvor nye rom har blitt åpnet.

Jeg har slukt bøker om entreprenørskap, og takket være den teknologiske utviklingen kan vi fråtse i utømmelige mengder kvalitets- innhold i mange kanaler. Jeg dumpet over Kongeriket til Erik Dale, og her har jeg fått åpenbaring på åpenbaring som igjen ledet meg til å lese boka, The Price of tomorrow av Jeff Booth. Det var da alt eksploderte. I ruinene av etablert kunnskap fra barndommen, vokste det frem en gryende forståelse av hva vi står overfor av endringer i et globalt perspektiv. Det er rått, skremmende, overveldende og dypt håpefullt på samme tid.

Hjertet mitt har alltid banket ekstra hardt for underdogs, de som rammes av urettferdighet eller utenforskap og jeg har vært så frustrert over vårt dypt blodige, bokstavelig talt, urettferdige økonomiske modell, men jeg har inntil nylig aldri klart å sette sammen brikkene.

 Hva er det som gir meg større rett til å drikke besteborgerlig rødvin på fredagskvelden og ha mulighet for å gi guttene våre idrettsliv og ferier, mens en kvinne i Afghanistan ikke har rett til en bankkonto? Er det greit? Er det fordi jeg er et bedre og dyktigere menneske som har gjort meg fortjent til denne posisjonen?

De deilige 20-åra hadde jeg på nitti-tallet og teknologiangsten min var overskyggende. Å anskaffe mobil var som et fjell som måtte bestiges, men i 1996 karret jeg meg over toppen og kunne på jomfruelig vis sende og motta min første tekstmelding. Samme år kunne jeg også titte stolt ned i mitt nyervervede pc-bord hvor det lå et 20 kilos beist, leaset gjennom fylkeskommunen. Alt ble montert av en god venn som hadde kyndig datakompetanse, og jeg glemmer ikke øyeblikket da jeg spurte: Er det dette som er internett?  

For en utvikling på bare 25 år! Jeff Booth formidler eminent om hvordan den eksponentielle teknologiske utviklingen er en driver for deflasjon, som igjen gjør den til en katalysator for økende inflasjon. Det vil være umulig å opprettholde et system hvor arbeidskraft og penger er sterkt forbundet med hverandre, når jobber vil bli fjernet i et rasende tempo fremover. Det er overveldende å begynne å innse at de største driverne for de rødglødende inflasjons-tallene handler mere om underliggende egenskaper ved det økonomiske systemet, enn det som skjer av midlertidige markedsendringer. Markedsendringer som politikere, media og økonomer gjerne beskriver som årsaker.

Jeff Booth sier at inflasjon er tyveri som rammer de med minst fra før og spør: Vil en politiker stille til valg på et gitt inflasjonsmål?  Eller deflasjonsmål? Spesielt sistnevnte hadde vel resultert på hodet ut fra løvebakken, siden systemet vårt krever en evigvarende, matematisk umulig økende sysselsetting og produksjon for å overleve. Gjeldsberget har blitt en voksende kreftsvulst med metastaser og den er uløselig knyttet til klimakrisa. Hva vil være rett medisin? Behandlingen er at vi for første gang i menneskets historie har muligheten for å unngå krigføring med cellegift. Vi kan velge en fredelig overgang med Bitcoin.

Signalene i verden sier at vi står overfor store paradigmeskifter.
Systemet kjemper for overlevelse ved å prøve gamle grep, som økonomene nekter å innse er utdaterte i en tidsalder hvor teknologien galopperer.  

Det eneste jeg kan skilte med av økonomisk kunnskap på papiret, er sosialøkonomi fra videregående. Læreren gjorde et uutslettelig inntrykk på meg og det var ikke på grunn av det faglige for å si det sånn. Grafer med etterspørsel og tilbud ble nonchalant forklart med åpen skjorte og gullenker dinglende på et håret bryst. Prikken over i-en skjedde da han i en time satte på en film til oss elever og klinte til med kjæresten på første benk. Jeg lurer på om dette bildet festet seg såpass i et blondt og ubesudlet sinn, at høyere økonomisk utdanning mistet en elev i det øyeblikket. Så hvordan kan jeg da tillate meg å snakke om økonomi når jeg ikke har BI eller handelshøgskole-bagasje?

Det takker jeg Bitcoin for. Det var først da jeg begynte å høre om Bitcoin, at jeg for alvor begynte å fordype meg i og prøve å forstå det eneste systemet som har vært opplagt og logisk for meg inntil nylig. For meg er Bitcoin et folkeopprør, en grasrotbevegelse og har et DNA med koden: alle kan delta, hvis man ønsker det. Vakrere blir det ikke.  Kanskje skulle jeg sendt en takk til gullkjede-læreren i dag. Hadde jeg blitt fanget inn i en økonomisk karriere den gang, så kunne kanskje veien ut av katakomben blitt vanskeligere. Jeff Booth sier at når man er dypt forankret på innsiden av et system, så er det nærmest umulig å se løsninger utenfor. Men systemet kan ikke fikses fra innsiden lenger. Det har gått for langt. Hans sitat, “Abundance in money, scarcity everywhere else” begynner dessverre å få større og større fotfeste i den virkeligheten som utspiller seg i verden akkurat nå.

Det kan være fryktelig skummelt å måtte begynne å bevege seg utenfor det vi kjenner, men jeg er helt sikker på at vi ALLE kan være medskapere i dette skiftet, uavhengig av hvilken bakgrunn vi har. Vi trenger å tenke kontroversielle tanker og det betyr; håp, optimisme, kaos og motstand, nødvendige ingredienser for vekst og utvikling. Jeg har møtt mange ulike følelsesreaksjoner de siste årene fra folk jeg kjenner godt, mange positive, men også skepsis, frykt og endog sinne. Jeg har blitt møtt med utsagn om at jeg ikke må rote meg borti noe kriminelt. Jeg velger å tro at det skyldes velment omsorg om at den blonde ex-sykepleieren ikke skal bli et lettbent offer for scam og fanteri. Det er imidlertid totalt umulig for meg å gå tilbake til min tidligere virkelighetsforståelse, men samtidig må jeg ikke glemme i ønsket om kunnskapsformidling at det ikke er så lenge siden jeg selv var i det gamle paradigmet. Vi går i forskjellig tempo av ulike grunner. Jeg tror den beste måten å møte frykt, motstand og skepsis på er ved å lytte, stille spørsmål, veilede og reflektere sammen. I min nybeslåtte iver har jeg gått ut litt for hardt noen ganger og det fungerer ekstremt dårlig.

Det er vanskelig for den menneskelige hjerne å fatte hva som kommer i fremtida. Det fins det utallige eksempler på. Nobelprisvinner og økonom Paul Krugman’s påstand om internetts flopp er vel viden kjent for de fleste. En annen liten funfact kom fra Ken Olson i 1977 da han hevdet dette: Det er ingen grunn til at noen skulle ønske å ha en datamaskin i hjemmet. Han var da sjef i Digital Equipment Corp., ingeniørutdannet fra MIT og med utvikling av flysimulatorer på cv’n!  Det sier noe om hvor vanskelig det er med fremtidsprediksjoner basert på fortida, selv for fagfolk. Da er det ikke så rart at vi vanlige dødelige gjennomsnittsborgere kanskje kan finne Bitcoin intimiderende, komplett uforståelig, ubrukelig eller endog forkastelig. Uansett hva vi måtte mene, så maler Bitcoin-kverna videre i et rasende nettverkstempo. Utdanninger på høgskole og universitetsnivå etableres, entreprenørskap eksploderer, land implementerer, politikere verden over begynner å snuse rundt, men vi VET jo ikke hvor vi er om 20 år.

Jeg begynner å få en gryende forståelse for Bitcoin sine egenskaper som gjør den svært egnet for sparing og verdilagring. Som barn hadde jeg selvfølgelig en sparegris fra postbanken og ble tidlig opplært til å bruke den flittig hvis det var noe jeg ønsket meg. Sunne og bærekraftige verdier. Det hadde imidlertid vært interessant å se hvor mye jeg hadde fått i dag for den fulle sparegrisen min, når vi vet hvor mye pengene har blitt inflatert siden 70-tallet. Vi pumpes full av sparetips fra influencere og forbrukerøkonomer som har de beste intensjoner. Det er bare det at jeg vil ikke tvinges til sparing. Jeg ønsker meg penger med egenskaper som gjør at jeg ønsker å spare. Det er et Atlanterhav imellom disse ståstedene. Nå som store endringer står utenfor og vil inn, er jeg dypt håpefull om at barn på et tidlig tidspunkt får begynne å lære hva penger er og bør være. Dette er jo totalt fraværende i undervisning dag.

Min lidenskap for å gå veien med Bitcoin, ligger ikke i håpet om rask gevinst og dyre biler. Jeg ser konturene av en ny global standard på tvers av grenser som er langt mer inkluderende og rettferdig og gir mennesket frihet til selv å velge. Synes Svein Ølnes sier det folkelig og forståelig- en global vipps. Da er det håp om at denne setningen til Mr. Booth en gang blir sannhet: «Scarcity in money, abundance everywhere else.»

Det er selvfølgelig mer jeg ikke forstår, enn jeg forstår av Bitcoin i skrivende stund, min manglende bakgrunn tatt i betraktning.  Til tross for det, så trøster jeg meg med at jeg heller ikke skjønner strømproduksjon eller teknologien bak mobil og epost. Det nydelige er at vi ikke trenger denne forståelsen for å kunne ta det i bruk. Det gir oss uansett verdi i hverdagen. Når jeg problematiserer livet med Bitcoin, så er det for å være advokat for de eldste av oss, en gruppe som i hver generasjon synes det er utfordrende å skulle ta i bruk ny teknologi.  Mye informasjon om Bitcoin er fortsatt på engelsk og det letter vel ikke tilgjengeligheten for den som verken har bakgrunnen eller språkkunnskapene. Når jeg kan streve med å forstå Bitcoin-keys, MultiSig, hot and cold storage, Proof of work og Lightning, så må jo dette være langt utover fatteevnen til de aller eldste av oss. Vil vi få hjelp? Ønsker alle denne friheten til å ordne opp selv? Hvilke alternativer vil være der for de som ikke ønsker det? Hva skjer hvis man får Alzheimer? Lista mi kan bli lang.

 Jeg velger å tenke at ting løser seg fordi mennesket er i konstant prøve, feile modus og slik får vi utvikling. Jeg har derfor tillit til at utviklingen gir oss gode og funksjonelle løsninger og at Bitcoin fortsatt er en toddler. I dag domineres dette feltet av menn og jeg tror det er uhyre viktig at kvinner kommer mer på banen. Jeg blir dypt lykkelig når jeg leser i Alex Gladsteins bok, Check your financial privilege, om kvinner i Afghanistan som klarer å bygge bedrifter ved hjelp av bitcoin.  Eller når jeg lytter til Magatte Wade, en erfaren entreprenør fra Senegal, som forteller hva dette gir av håp for gjennomkorrupte nasjoner på det afrikanske kontinentet, og for kvinner spesielt. Å innlemme alle, er noe alle vinner på i det lange løp. Det er mye feminisme i Bitcoin i mine øyne og derfor ser jeg mennesker som kan samarbeide med et ærlig fundament i bunn, uavhengig av kjønn, alder eller etnisitet. Min Bitcoin-visjon = mangfold.

Noen er pionerer og går foran, men alle kan vi gjøre noe.  Dalai Lamas sitat «Vær den forandringen du ønsker å se i verden», prøver jeg å leve etter mer og mer. Jeg har så vidt startet denne reisen, og jeg kjenner ikke endestasjonen. Mitt store hårete mål som skribent er å skrive en norsk Bitcoin-bok for barn. Det er min største motivasjon akkurat nå. Jeg er så takknemlig for denne nettsiden og den jobben dere gjør for å for å inkludere oss alle. Tusen takk! Avslutter med et lite dikt:

Tenk, en forelskelse til i dette livet,

og jeg aner konturene av livslang kjærlighet.

Jeg skal være trofast når altcoins vil flørte og merge,

med lovnader om raskeste vei til rikdom,

men Bitcoin tikker uanfektet og stødig videre,

og lar meg bestemme

 for denne kjærligheten gjør ikke blind,

men gjør klar.

Trine Sofie