Pengemengden i Norge økte med 734 millioner kroner, hver eneste dag!
Statistisk Sentralbyrå(SSB) publiserer hver måned statistikk over hvor mye norske kroner som eksisterer. Tallene fra september 2022 ble nå lagt ut, og viste at pengemengden i Norge de siste 12 månedene har økt med over 267 milliarder kroner!
Økningen var fra 2 888 milliarder kroner i september 2021, til 3 156 milliarder kroner i september 2022. Dette tilsvarer over 734 millioner kroner (!) per dag. Det er vanskelig å tro, men bare se selv under.

Men hvor i økonomien blir disse daglige 734 millioner kronene introdusert? Heldigvis gir SSB en detaljert oversikt over akkurat hvilken type pengemengde som øker mest.
Som bildet under viser (markert med gult), er det innskudd på transaksjonskonti som økte aller mest det siste året, der 225 milliarder av de totalt 267 milliardene i økning fant sted. Innskudd på transaksjonskonti er rett og slett penger som vi alle har på kontoene våre, og som er umiddelbart tilgjengelig for bruk. Innskudd på transaksjonskonti utgjør den aller største delen av pengemengdebegrepet M1

Resten av økningen finner sted under «Andre innskudd», som er innskudd med oppsigelsesfrist opp til tre måneder eller avtalt løpetid opp til to år, med en økning på rundt 47 milliarder kroner. Sedler og mynt, Sertifikater og obligasjoner og gjenkjøpsavtaler falt alle minimalt de siste 12 månedene.
Basispenger vs brede penger
Hadde denne økningen i pengemengden kun skjedd i basispengemengden M0, som er bankenes penger i form av sentralbankreserver(folioinnskudd i Norges Bank) ville det nødvendigvis ikke ført til prisstigning. Det er fordi disse pengene er bankenes innskudd i Norges Bank, og sirkulerer derfor ikke ute i den reelle økonomien. Av tabellen under kan vi faktisk se at bankenes penger(folioinnskudd) som er markert med gult, har de siste 12 månedene faktisk gått ned med ca 7 milliarder kroner.

Denne nedgangen i M0 pengemengden fører igjen ikke til prisnedgang, siden disse pengene ikke sirkulerer i økonomien, men brukes av bankene til blant annet å gjøre opp transaksjoner seg i mellom. Lyn Alden har en flott artikkel som forklarer forskjellen på brede penger og basispenger, som du kan lese her.
Fører økning i pengemengde til prisøkning?
Fører denne økningen i pengemengde til prisøkning på varer og tjenester i den reelle økonomien?
Ja sannsynligvis, siden økningen skjer i form av penger som sirkulerer i økonomien. Priser bestemmes som kjent av markedskreftene tilbud og etterspørsel. Det er sant at mindre tilgang på energi fører til høyere priser, siden tilbudet av energi blir lavere. Det er helt logisk. Det er også tilsvarende logisk at økt etterspørsel gjennom økt pengemengde også fører til høyere priser.
At en økning i pengemengden på 734 millioner kroner per dag, der brorparten av økningen skjer på våre kontoer som vi bruker daglig, ikke skulle presse priser opp gjennom økt etterspørsel, det må man nok være fiat-økonom for å forstå. Prisøkningen vi ser nå er dermed en kombinasjon av lavere tilbud og på samme tid økt etterspørsel(takket være økt pengemengde).
Prosentvis økning
Denne økningen på 734 millioner kroner per dag tilsvarer en prosentvis økning på 9.3%. SSB gjør derimot noen korreksjoner når de beregner den prosentvise veksten, der de skriver: «Vekstberegningene er justert for valutakurssvingninger og brudd i tidsserier». Derfor presenterer de en økning på 8.6%, selv om den reelle økningen er på 9.3%..

Bitcoin er bedre enn fiat
Til slutt må det legges til, at bare det faktum at man trenger forskjellige begreper for pengemengde i fiat, som M0, M1, M2 og M3, viser hvor komplisert og unaturlig fiat er. I tillegg er det i fiat-verden umulig å vite hvor mye pengemengden kommer til å øke i fremtiden. SSB fremlegger økning i pengemengden ett år bak i tid, men hvor mye pengemengden øker det kommende året er umulig å vite.
I Bitcoin på den annen side har man kun ett begrep for pengemengde, og man kan være helt sikker på at pengemengden aldri vil overstige 21 million bitcoin.