Stockholms Banco – Historien bak verdens første sentralbank

Verdens første sentralbank har sitt opphav i Sverige og startet etter en alvorlig bankkrise. Hva kan historien fortelle oss om dagens pengepolitikk? Her er historien om Stockholms Banco.

I 1624 innførte Sverige mynter preget av kobber. Årsaken til dette var mangel på gull og sølv etter flere langvarige kriger, og et ønske om å ivareta prisen på kobber, som var Sveriges viktigste eksportvare. Da de nye myntene ble innført, måtte svenskene forholde seg til to typer «daler». Den ene var en «daler» preget av kobber, og den andre var preget i sølv. Ettersom det var vedtatt at metallinnholdet i kobbermyntene måtte være like mye verdt som sølvmyntene, var de høyeste valørene av kobberdaler tunge metallplater som kunne veie opp mot 20 kilogram. I praksis var sølvmyntene høyere verdsatt av befolkningen og derfor også mer ettertraktet. Siden sølvdalerne i praksis hadde høyere verdi, ble de også i større grad hamstret – noe som gjorde at det stort sett bare var kobberdalerne som var tilgjengelig på markedet.

Et ytterligere problem med å holde kobbermyntene tilknyttet samme verdi som sølvmyntene, var at det er enklere å utvinne kobber enn det er å utvinne sølv. Etter hvert som produksjonen av nytt kobber økte, minsket også verdien i forhold til sølv. Kobberdalerne måtte dermed stadig øke i størrelse hvis de fortsatt skulle representere den samme verdien som sølvdalerne. Oppbevaring av kobberet ble dermed en tilleggsutfordring, og transport over store områder var kun mulig med hest og kjerre.

Mange av utfordringene fikk en tilsynelatende løsning da den nederlandske finansmannen Johan Palmstruch fikk tillatelse til å åpne Stockholms Banco i 1657. Banken ble særlig kjent for to viktige innovasjoner. Den ene var å finansiere utlån gjennom innskudd, og det andre var å ta i bruk trykkekunsten til å lansere de første trykkede pengesedlene i Europa.

De mange utfordringene med å bruke metall som penger i det daglige, gjorde at Stockholms Banco fikk tillatelse til å utstede pengesedler som representerte verdien til sølv- og kobbermyntene som ble gjort i innskudd. Sedlene var ikke tilknyttet noen juridisk bestemt person, men kunne brukes eller innløses av de som til enhver tid var i besittelse av dem. Siden sedlene var enklere å bruke og tilpasset en voksende økonomi, ble de fort populære og allment akseptert som penger. De nye pengesedlene gjorde det også enklere å tilby utlån som opprinnelig skulle bli balansert opp mot bankens innskudd. Dette var en fordel fordi lånene kunne bli finansiert av kontoeierne i stedet for banken selv. Muligheten for å ta opp lån ble fort et verktøy for monarken som så sitt snitt til å utvide sin makt.

Norges Bank skriver at, «for svenskekongen Karl Gustav skjedde det på et beleilig tidspunkt. Han førte kriger som skulle finansieres, og en bank som kunne gi lån, var som manna fra himmelen for kongen. Kong Karl Gustav brukte pengene godt. I 1658 måtte Danmark-Norge avgi Båhuslen til Sverige ved freden i Roskilde. Så Norges permanente avståelse av territorium skyldtes i hvert fall delvis en finansiell innovasjon.»

Den opprinnelige muligheten for å balansere utlån basert på innskudd ble et problem fordi innskuddene ofte var kortsiktige, mens lånene var langsiktige. Det var heller ingen regler eller mekanismer som regulerte hvor mye banken kunne utstede i lån. Stockholms Banco hadde dermed i prinsippet mulighet for å trykke sedler i ubegrenset omfang. Etter hvert som utlånene langt overgikk reservene til banken – så var ikke utstedelsen av nye lån heller avhengige av innskudd. I 1663 hadde omfanget av lån og utstedelsen av nye sedler blitt så stort at verdiene på sedlene begynte å falle. Da den svenske befolkningen begynte å ane mistro, krevde flere og flere å løse inn sedlene i sølv og kobber. Siden banken hadde lånt ut flere ganger enn hva de hadde i reserver, var det ikke nok sølv- og kobbermynter igjen til å dekke etterspørselen. Den første banken i Sverige gikk konkurs, og den første bankkrisen i Sverige var et faktum. Finansmannen Johan Palmstruch ble dømt til døden for uansvarlig regnskapsførsel. En dom som senere ble opphevet, men Palmstruch måtte fremdeles sone resten av sitt liv i fengsel.

I ettertid mente enkelte at krisen skyldtes at Stockholms Banco var en privat bank, og at privat utstedelse av sedler alltid ville føre til et ustabilt system. I 1668 ble derfor retten til å drive bank overført til det som etter hvert ble til Riksbanken. Riksbanken skulle være underlagt Riksdagen, og dette markerte opprettelsen av den første sentralbanken i historien. Den grunnleggende idéen var at sentralbanken var bedre egnet til å skape mer stabilitet og større tillit til pengene og pengesystemet.

På tross av at de fleste pengesystemer i dag er underlagt sentralbanker, har fristelsen med å trykke opp mer penger enn det finnes i reserver blitt videreført i ny form og innpakning. Det er med andre ord lite som tyder på at tesen om at en sentralbank fører til større tillit til pengesystemene på lengre sikt vil vise seg å holde vann.

Det er ikke alltid historien gjentar seg, men den rimer ofte.