Hvor ble det av alle rentene?

I mange år har eiere av bitcoin blitt fristet til å holde hele eller deler av sin beholdning i rentebærende kontoer hos selskaper rundt om i verden uten å måtte gi noe tilbake. Nå viser det seg etter hvert at disse rentene ble betalt som en motytelse til risikoen kunden tok for å la disse selskapene håndtere verdiene sine. En risiko som viste seg å være ekstremt høy. Bare siden den populære rente-protokollen Anchor Protocol kollapset i begynnelsen av mai i år har mange selskaper som tilbød rentebærende kontoer lagt inn årene, der noen av de mest kjente har vært Celsius, Voyager og BlockFi. Kunder som hadde verdier hos disse selskapene da de satte all aktivitet på pause kan vente seg å få en brøkdel av verdiene sine tilbake igjen etter alt støvet har lagt seg, om det er verdier igjen. Denne prosessen kan også ta veldig lang tid. Husk at utbetalingene etter kollapsen til Mt. Gox enda ikke har funnet sted. Mt. Gox gikk under i februar 2014.

En grov oppsummering av hendelsene som førte til alle kollapsene

For å vite nøyaktig hva som skjedde i de forskjellige selskapene og fondene måtte man ha vært på innsiden i det det skjedde. Men ut fra offentlig tilgjengelig informasjon kan vi danne oss et godt bilde av forholdene som til slutt førte til at flere av de nevnte selskapene gikk under.

Terra/Luna og den tilhørende rente-protokollen Anchor Protocol var den første dominoen som falt. TerraUSD (UST) var en såkalt stablecoin som skulle holde paritet med den amerikanske dollaren (USD). Terra (LUNA) var en kryptovaluta som var knyttet sammen TerraUSD ved at man kunne bytte mellom disse, og Terra skulle fungere som et anker for å holde verdien til TerraUSD stabil på 1 USD. Anchor Protocol var en tjeneste hvor man kunne sette inn sine TerraUSD og få svimlende 20% rente. Veldig mange benyttet seg av dette tilbudet, men dessverre var det veldig få som spurte seg hvor disse rentene skulle komme fra.

Dette fungerte veldig bra så lenge alle pilene pekte oppover, og stadig mer verdier ble ført inn i både Terra, TerraUSD og Anchor Protocol. Men i slutten av april i år kom det en del spørsmål om hvor disse rentene egentlig kom fra, samt en del beskyldninger mot en av personene bak Terra/Luna, Do Kwon. Det første tegnet til trøbbel kom 9 mai i år, da verdien til 1 TerraUSD falt under 1 USD. Dette førte til at flere ønsket å ta ut verdier fra TerraUSD og Anchor, noe som bare førte til en forverring av problemet. Samtidig stupte verdien til Terra (LUNA) som skulle holde verdien til TerraUSD stabil. En av de grunnleggende funksjonene til samspillet mellom TerraUSD og Terra (LUNA) var også det som førte til dens kollaps. Nemlig at man kunne bytte 1 TerraUSD mot 1 USD verdt av Terra. Dette betyr at da TerraUSD allerede hadde en verdi på under 1 USD, kunne man kjøpe seg opp i TerraUSD til for eksempel 0.50 USD per stk, bytte dette i Terra til en fast vekslingskurs av 1 USD verdt av Terra per TerraUSD, og så selge Terra med profitt. Ved å benytte seg av denne arbitrasje-muligheten kunne man tappe hele Terra-miljøet for verdier samtidig som man satt igjen med store verdier selv. Og da var det bare et tidsspørsmål før hele opplegget kollapset. I midten av mai var verdien til en TerraUSD kun et par cent, og det ble klart at verdiene som stod på Anchor var tapt.

Celsius var den neste dominobrikken som falt. Rett etter at Anchor hadde falt gav personen bak Celsius, Alex Mashinsky, beskjed om at Celsius kun hadde minimal eksponering mot Terra/Luna. Dette viste seg i ettertid var en sannhet med modifikasjoner da det ble klart at Celsius hadde tatt ut om lag $500 millioner av verdier fra Anchor Protocol rett før det kollapset. Om det var en god idé å sende store deler av kundenes verdier til en protokoll som ifølge Cory Klippsten var enkelt å se var en svindel på forhånd er et annet spørsmål.

Mandag 13 juni i år stoppet Celsius alt av uttak fra tjenesten, og midlene som stod på plattformen i det øyeblikket ble fryst. Det interessante er at så sent som dagen før, 12 juni, kunne Alex Mashinsky fortelle at det ikke var noe problemer med Celsius, og spurte om noen kjente til en eneste person som hadde hatt problemer med å ta ut verdier fra selskapet. Nå som selskapet er i gang med en konkursprosess, finnes det en liste over alle som hadde verdier hos selskapet i det de gikk under. Dette med at selskapene gir beskjed rett før de går under at alt er OK er noe vi vil se igjen hos andre selskaper som nevnes i denne artikkelen.

Three Arrows Capital eller 3AC må definitivt nevnes i artikkelen selv om de ikke tilbød renteprodukter til privatkunder. 3AC var et investeringsfond basert i Singapore med kontroll over milliarder av dollar, som etter 2018 investerte stort sett i selskaper som drev med kryptovaluta, samt short/long posisjoner direkte i diverse kryptovalutaer. Etter at Terra/LUNA gikk ned ble det klart at 3AC tapte omtrent $200 millioner der. Det ble også klart at de var koblet sammen med Celsius ved at Celsius hadde gitt et lån på $75 millioner til 3AC. Det er uklart om lånet ble betalt tilbake.

Etter en rekke tap for 3AC, samt en verdinedgang på flere av instrumentene de satt med (blant annet Grayscale Bitcoin Trust (GBTC) og staked ether (stETH), begynte 3AC å få problemer uten at det var klart fra utsiden. Den 16. juni la Danny fra 8BlocksCapital ut en twitter-tråd om at selskapet deres ba om et større uttak av midler fra kontoene til 3AC den 13. juni, men at de aldri hørte noe mer fra dem. Det er verdt å lese hele denne twitter-tråden for å forstå mer av hvordan det så ut fra utsiden rett før 3AC gikk under.

Onsdag 22. juni gav Voyager beskjed om at de ville begjære 3AC konkurs om de ikke snarlig betalte tilbake et lån de hadde fått tidligere på 15.250 BTC pluss $350 millioner. Denne trusselen fulgte de opp 27. juni, og ikke lenge etterpå ble 3AC satt i en konkursprosess av en domstol på De britiske Jomfruøyene. Vi lar Zhu Su, en av de som stod bak 3AC oppsummere det hele:

En av grunnleggerene bak 3AC, Zhu Su, oppsummerer det greit selv.

Voyager var en naturlig nestemann på listen etter at 3AC ikke klarte å betale tilbake lånet på 15.250 BTC og $350 millioner. Fra utsiden lignet Voyager ganske mye på Celsius på mange punkter, blant annet tilbød de unaturlig høye renter på en rekke kryptovalutaer. De hadde begge sin egen token (VGX og CEL), som mest sannsynlig hjalp selskapene med å late som at det stod bedre til enn det som egentlig var tilfelle. En annen interessant likhet mellom de to selskapene var at begge ansiktene utad, Steven Ehrlich for Voyager og Alex Mashinsky for Celsius, har tidligere uttalt at de holder store deler av sine egne verdier på tjenestene sine. Men det er jo også rimelig å anta at de selv hadde fortrinnsrett i køen i det kundene prøvde å ta ut verdier mot slutten.

Fredag 01. juli var det slutt på musikken hos Voyager, da de sendte ut en pressemelding og forklarte at de hadde innført en «midlertidig» stopp i all aktivitet på tjenesten sin, inkludert uttak av midler. Denne midlertidigheten som nevnes er noe som har gått igjen i flere av tjenestene som har stoppet opp i løpet av året. De samme selskapene har også funnet seg selv i en konkursprosess etter en stund.

Etter at Voyager gikk inn i en konkursprosess 05. juli er det litt usikkerheten rundt hvor midlertidig denne stansen er.

FTX og Alameda: En dødsdans mellom de to gigantiske kryptobørsene FTX og Binance.
Det kan se ut som at begynnelsen for slutten for FTX begynte allerede i fjor da Binance kvittet seg med sine markedsandeler av FTX som på den tiden var verdt rundt $2,1 milliarder. FTX valgte å kjøpe ut denne andelen og betalte store deler av summen i sin egen token (FTT). Hvorfor FTX, ledet av Sam Bankman-Fried, ønsket å gi fra seg store mengder av sin egen token til sin konkurrent Binance er usikkert, da det gav Binance mye makt over kursen til denne, og i andre rekke makt over FTX selv.

Onsdag 2. november gav Coindesk ut en rapport om at store deler av FTX sine aktiva var nettopp deres egen token FTT, og spurte med dette hvor bærekraftig dette var i lengden. Ryktene og spekulasjonene rundt om FTX faktisk var likvide, eller om de ville følge etter de andre selskapene inn i kollaps, startet å gå. Etter dette gikk det raskt, og det tok ikke mange dager før Binance startet å selge unna sine 23 millioner FTT token de hadde fått året før. Bare timer etter at denne meldingen gikk ut gikk Caroline Ellison fra Alameda Research ut på twitter og sa at de ville gladelig kjøpe alle FTT token fra Binance til en fastpris på $22. Hvorfor dette ble lagt ut for alle å se, istedenfor å gi tilbudet direkte til CZ hos Binance, kan tyde på at meldingen heller var ment mer til å roe ned markedet enn en seriøs kjøpsordre.

Caroline Ellison fra Alameda Research var tydeligvis bekymret for hva dette ville ha å si for FTT.

Dette salget førte kun til mer spekulasjon rundt soliditeten rundt FTX, samt at flere startet å selge unna sine FTT token. Den 8. november kom det frem at Binance vurderte å kjøpe ut FTX fra situasjonen de befant seg i. Men da de trakk seg allerede neste dag må det være lov å stille spørsmål rundt seriøsiteten rundt dette budet. Fredag 11. november sendte FTX ut en pressemelding hvor de offisielt sendte selskapet og «omtrent» 130 tilknyttede selskaper inn i en konkursprosess. Apropos disse «omtrent» 130 selskapene tilknyttet FTX, kan man se flere av de i den heller interessante selskapsstrukturen deres:

Selskapsstrukturen til FTX

BlockFi var det siste store selskapet (til nå) som fikk problemer. Da 3AC fikk problemer i slutten av juni ble det klart at de hadde et stort lån hos BlockFi. Heldigvis hadde BlockFi en del sikkerhet for dette lånet, og de valgte å selge unna all sikkerhet som var plassert for dette lånet. Det går imidlertid rykter nå om at BlockFi var i praksis konkurs etter at 3AC gikk under. Selskapet trengte nå hjelp, og allerede 1. juli ble det klart at hjelpen kom fra ingen ringere enn FTX. Dette virket nok som en veldig god avtale i det den ble signert, men de som fulgte med i forrige avsnitt forstår at her kommer det noen skjær i sjøen.

Da krisen var et faktum hos FTX forstod nok BlockFi alvoret i situasjonen for sin egen del også. Men av en eller annen grunn, og som vi har sett tidligere, gikk folkene bak selskapet ut og forklarte at alt står bra til, og at det er ingen grunn til panikk. Denne gang skjedde dette kun 3 dager før de stoppet all aktivitet på plattformen sin. Mandag 28. november gikk BlockFi inn i en konkursprosess, men dette markerer definitivt ikke at siste kapittel i denne saken er skrevet. Alle konkursprosessene til selskapene som er skrevet om i denne artikkelen vil mest sannsynlig dra ut i flere år framover.

Flori Marquez, en av grunnleggerne bak BlockFi, roet ned situasjonen 3 dager før de kollapset.

Konklusjon og anbefalinger

Bare fordi et selskap skrivet at de vil klare å gi deg en bestemt rente på dine bitcoin over tid betyr ikke at de vil klare det. Risikoen for disse produktene viser seg å være ekstremt høy i forhold til kompensasjonen man mottar.

Denne artikkelen ble skrevet i håp om at våre lesere skal klare å kjenne igjen og navigere seg bort fra lignende selskaper og produkter i fremtiden. En anbefaling, som hadde holdt verdiene dine fra å gå tapt i alle kollapsene som er nevnt i artikkelen, er å ta ut dine bitcoin fra sentraliserte aktører til egne private nøkler du selv har kontroll på.