Bitcoin er anarkismens valuta. Nå finnes det et anarki som kan bruke den.

Dette er et leserinnlegg fra Martin Thaulow. Innlegget representerer meningen til forfatteren.

Bitcoin-nettverket har nå passert sitt 14. leveår, og har i den tiden vært gjenstand for plenty oppmerksomhet. Både kritikere og entusiaster har skrevet flere bøker om den digitale valutaen gjennom åra, og et uvisst antall podcaster, blogger og profiler i sosiale medier er helt eller delvis dedikert til temaet. Da skulle man tro at det er mulig å lese seg frem til en solid forståelse av hva Bitcoin er, og hva slags oppfinnelse det var. Men det er ikke så enkelt.

Vi må først få klarhet i hva vi mener med begrepene vi bruker. Forfatteren av The Bitcoin Standard, Saifedean Ammous, gir oss denne definisjonen på Bitcoin i et foredrag fra 2020 (oversatt av meg):

Bitcoin er en peer-to-peer-programvare for å drifte et betalingsnettverk med sin egen innebygde valuta, som er beskyttet fra uventet inflasjon og ikke krever tillit til noen tredjepart

Men dette er en definisjon av programvaren og valutaen bitcoin. I tillegg kommer Bitcoin-nettverket (ofte signalisert med stor forbokstav), som må defineres med henvisning til roller og motivasjoner, samt hvordan det skiller seg fra andre nettverk. Og alle teknologiene som benytter seg av disse i en eller annen grad vil være en del av økosystemet bitcoin, som omfatter alle som jobber med bitcoin på en eller annen måte.

I tillegg til dette er bitcoin blitt en egen subkultur, med bredere ambisjoner enn chifferpunkene som bygde teknologien. Det handler ikke bare om personvern og skepsis til statsmakten lenger; mange bitcoinere har utvidet skepsisen til å inkludere akademia, pressen og andre store institusjoner, og har – litt uventet – fått preg av både tradisjonalisme og arbeiderklasseverdier.

I tillegg kan man fort få Petter Smart-assosiasjoner til begrepet «oppfinnelse»: avanserte duppeditter og mekanismer. Men en så avgrenset definisjon kan egentlig ikke forsvares, fordi da er ikke plogen eller hjulet oppfinnelser. Nei: En oppfinnelse er ganske enkelt en ny løsning på et problem, selv om både problemet og løsningen er aldri så enkel.

Utstyrt med denne brede definisjonen av teknologi, og de ulike måtene å se Bitcoin på, så blir det forhåpentligvis lettere å se at Satoshi Nakamoto ikke fant én løsning på ett problem, men flere løsninger på flere problemer. Jeg vil også påstå at flere av disse løsningene var revolusjonerende.

Dette er en egenskap bitcoin deler med et eksklusivt knippe oppfinnelser, slik som kruttet, trykkepressen og datamaskinen. Når en teknologi er svært nyttig for mange ulike formål, så sprer den seg viralt og blir ustoppelig. Slik nytteverdi betyr flere muligheter for individet, som i sin tur betyr færre muligheter for de som vil kontrollere og bestemme over andre. Derfor liker jeg å kalle slike oppfinnelser for frihetsteknologi.

Jeg tror Satoshi ga oss noe mer enn en valuta, selv om han kanskje ikke skjønte det selv. Selv 14 år senere er ekspertene er uenige om hva som representerte det avgjørende gjennombruddet hans. Noen peker på blokkjeder, andre på proof-of-work eller det at den justeres automatisk. Likevel tror jeg mange vil være enige om at det er summen det handler om. Både blokkjeder og PoW hadde blitt drøftet på et teoretisk nivå minst 20 år tidligere; Satoshi fant de riktige puslespillbrikkene og satte dem sammen til noe som fungerte.

Det var i alle fall det jeg trodde, helt til jeg kom på sporet av noe dypere i forbindelse med et annet kaninhull: Nostr-protokollen.

For de som aldri har hørt om Nostr, så er det Twitter sin nyeste konkurrent. Kort forklart så fungerer den litt som Bitcoin: en åpen kildekode som tar imot innhold, som den kjører gjennom kryptografiske algoritmer og sender til en stor «pool». Forskjellen er at Nostr-servere tar imot all tekst, og spytter den tilbake til alle som spør, og dermed får du et åpent og automatisert sosialt nettverk. Nostr er ikke tillitsløst eller peer-to-peer, og har ingen blokkjede og dermed ingen valideringsmekanisme eller valuta. (Du kan forresten sjekke vibbene selv, enten på iris.to eller en av de 5-6 andre appene som bruker nettverket i skrivende stund.)

Hvis vi ser bort fra hashing, en teknologi som er brukt i over 60 år, så er det faktisk bare én ting bitcoin og Nostr har til felles, og som flere utviklere har bemerket: Minimalisme. Noen vil kanskje synes det er underlig å kalle Bitcoin «minimal», men det må nødvendigvis være mange bevegelige deler i en automatisk sentralbank, kodet fra bunnen av. Bitcoin er enklere enn mye annen krypto, både når det gjelder mengden kildekode og konseptene den er bygget på.

Minimalisme høres kanskje ikke så sexy ut, men det interessante er hvorfor det fungerer. Satoshi trengte et nettverk som kunne utføre helt bestemte funksjoner med 100% pålitelighet, uten noen sentral autoritet, og som kunne motstå alle ukjente trusler i fremtiden. Han skal ha respekt bare for å ha våget å prøve. Det fantes imidlertid slike nettverk fra før av, og økonomer siden Adam Smith har bemerket hvor godt de utfører sine funksjoner, og hvor tilpasningsdyktige og robuste de er. De kalles samfunn.

Både Nostr og Bitcoin bruker nemlig datakode som ikke bare tar hensyn til, men aktivt bruker menneskelig psykologi som bærebjelke. Som en datakyndig bekjent sa: «Det er som om ‘run script: human’ er en del av koden». Bitcoin ble designet for å overleve, og kanskje uten å forstå det selv så skapte Satoshi en syntetisk krisesituasjon. På samme måte som innbyggerne i en beleiret bystat vil koordinere seg spontant for å vedlikeholde bymurene, så vil Bitcoin-nettverkets medlemmer passe på at ingen tukler med nettverket deres. Hvis jeg skulle pekt på én ting som gir Bitcoin sin funksjonalitet, så er det at medlemmenes belønning er direkte koblet til nettverkets integritet. Igjen: Dette er litt som at kronene du (kanskje) har i banken bare har verdi så lenge det Norske samfunnet består. Bitcoin kopierer altså ikke bare gull, men låner fra fiat-pengenes funksjonalitet også.

Nostr er helt annerledes enn bitcoin fordi den kan være det. Fra et kodeperspektiv kan vi si at kildekoden for et sosialt nettverk allerede er installert i oss, og oppfinneren (som går under pseudonymet Fiatjaf) forsto at det eneste han måtte sørge for var muligheter. Nettverkets struktur, ulike funksjoner og så videre var noe som burde overlates til markedet – det markedet som ikke finnes i dag fordi hver gigant i bransjen har monopol på hvert sitt format. Kanskje Fiatjaf forsto at også Bitcoin i bunn og grunn handler om å utveksle informasjon, og at det var derfor han kopierte Satoshis teknikker for å gi aktørene i nettverket frihet: kryptografiske nøkler, åpen kildekode og fri tilgang til innholdet på serverne.

Men i motsetning til Ethereum-grunnlegger Vitalik Buterin skjønte Fiatjaf at blokkjede-strukturen til Bitcoin ikke representerte noe nyttig teknisk gjennombrudd for andre enn Satoshi Nakamoto selv. Blokkjeder er dyre, trege og tungvinte sammenlignet med sentraliserte alternativer, og selv om de kan gi desentralisert konsensus, så vil denne konsensusen aldri være mer solid enn summen av medlemmenes forpliktelser. Det har vist seg vanskelig både å oppnå reell desentralisering utenfor Bitcoin, og å finne noe annet enn en sentralbank som kan ha bruk for så ekstrem sikkerhet. Blokkjeden var den enorme prisen Satoshi betalte for å eliminere tredjeparter, ikke en vidunderteknologi som kunne plugges inn i et hvilket som helst bruksområde.

Nostr og Bitcoin er altså støpt i samme form, og representerer det samme gjennombruddet i programvare-filosofi. En grunnleggende innsikt i dette feltet er at mennesker har hodet sitt fullstappet av sofistikert programvare, og at god design handler om å se koden på dataskjermen og menneskehjernen som ett system. Nå vet vi også at den som vil designe et motstandsdyktig nettverk, burde bygge koden sin rundt menneskelig psykologi, og la denne gjøre så mye av jobben som mulig. Derfor minimalisme. Koden er den eneste lederen som finnes i slike systemer, og en god leder vet at hans viktigste jobb er å ikke stå i veien for sine underordnedes kreativitet og arbeidsflyt.

Nostr viser alle tegn på å lykkes, og tempoet der inne er av en annen verden. Kodere kaster seg inn i prosjekter, og via lightning-nettverket lønnes de fortløpende i bitcoin av sine egne brukere. Jeg vil påstå at det nå er et tredje land som er i ferd med å gå over til bitcoin som valuta: internett. Etableringen av Bitcoin var som å bygge et uangripelig fort fylt med gull, som nå har stått nesten folketomt i 14 år. Med Nostr får dette fortet endelig innbyggere, som kan nyte en grad av trygghet og frihet som er uten sidestykke i menneskehetens historie.

Ettersom dette samfunnet virkelig er uangripelig, og fordi hvem som helst kan bli med, så representerer denne bystaten sitt eget insentiv for herskerne på utsiden: De kan velge å konkurrere ved å tilby de samme frihetene, eller de kan velge å se sin makt forvitre mens befolkningen flytter sine verdier og sin verdiskapning utenfor deres rekkevidde.

Det er faktisk bare én måte elitene kan vinne denne kampen på: Ved å skjerpe seg skikkelig.