Vi kan alle være idioter.. Helt til vi ikke er det lenger

Dette er et leserinnlegg fra Trine Sofie Bergh (skriver for bloggen «Min økonomiske verden» på Facebook).

«Akkurat nå er jeg den største idioten i kryptouniverset. Jeg har nemlig kjøpt bitcoin. Kroneverdien på mine 0,00086633 bitcoins stiger, jeg ser det på skjermen. Og veldig snart er jeg ikke den største idioten i kryptouniverset lenger.»

Dette skrev journalist Jonas Skybakmoen i et debattinnlegg i Adresseavisen for litt over et år siden.

Jeg lurer på om han nå, ett år etter:
 a) Fortsatt kjenner seg om en idiot i kryptouniverset og hvis ja, hvor på skalaen føler han at han er?

 b) Har oppdaget noe som gjør at han ikke føler seg som en idiot lenger?

 c) Bryr seg ikke lenger om disse tingene.

Jeg elsker bøkene til Erlend Loe og Skybakmoens innlegg bringer definitivt inn noen Loeske assosiasjoner i form av humor og ironi som gjør dette til et fornøyelig innlegg på mange vis. Jeg er ikke ironisk når jeg synes at journalistens betraktninger og erfaringer er et glimrende utgangspunkt for noen refleksjoner.

Hvis jeg skal gi meg selv en merkelapp, så anser jeg meg for å være en litt øvet Bitcoin-nybegynner. Når jeg børster av meg beskjedenheten mener jeg det er et bittelite univers mellom det kunnskapsgrunnlaget jeg hadde for noen år siden, kontra det jeg har i dag.

For ca. 4-5 år ble jeg og mange andre presentert for en kryptovaluta av en markedsfører som tilhørte en nettverksmodell. Vi ble fortalt at dette prosjektet kunne bli langt større enn Bitcoin og hvor Bitcoin ble latterliggjort og omtalt som en kuriositet som ikke var brukende til stort. Jeg hadde knapt hørt om Bitcoin på det tidspunktet, så jeg lot meg villig forføre inn i et kryptounivers som potensielt kunne gjøre meg til millionær på sikt. Dette narrativet var så innbydende at jeg slukte det nærmest rått. Sett i ettertid var jeg ett lett bytte for denne retorikken siden jeg ikke hadde noen knagger å henge budskapet på. Jeg har både gremtes og skjemtes i ettertid over at jeg lot meg så lett forføre.

Likevel kan jeg i dag med hånden på hjertet si at jeg er takknemlig for denne erfaringen. Selv om markedsføreren åpenbart hadde en del kunnskapshull sett i ettertid, så vil jeg for ordens skyld si at dette prosjektet lever i beste velgående og de selskapene som utvikler dette, ser ut til å være en stor og profesjonell stab av dedikerte og profesjonelle entreprenører som mest sannsynlig har de beste intensjoner.  Kanskje vil de lykkes, kanskje ikke.

Jonas Skybakmoen viser til flere uttalelser fra Bitcoin-miljøet.

«I kryptouniverset er inflasjon avskaffet

«Dette er visst et «rettferdig system.»

«Flere snakker sånn: Krypto skal redde verdens fattige fra korrupte sentralbanker i mislykkede stater.»

I kryptouniverset er så definitivt ikke inflasjon avskaffet. Det må vel antas at det kan sidestilles med fiatuniverset, bare i ny innpakning. Det vil derfor være to sider av samme sak, urettferdige systemer som konvergerer mot sentralisering. Mange Bitcoinere hevder at all krypto vil på et tidspunkt gå til null, ett tall som også dagens valutasystem beveger seg mot i økende tempo. Ut ifra min egen dyrekjøpte erfaring, så vet jeg at dette er et landskap det er lett å gå seg helt vill i. Når vi skal begynne å orientere oss rundt i denne digitale verdi-jungelen og vi verken har oppdaterte kart som viser oss de detaljene vi trenger eller funksjonelle kompass, ja da blir det vanskelig å forstå terrenget.

Det gjør det vanskelig å navigere i disse nye økonomiske mulighetene når kryptoselskapene selv også presenterer sine valutaer som desentraliserte. Da er det fort gjort selv for rutinerte journalister å putte Bitcoin ned i krypto-sekken sammen med alle kuriositetene du kan finne der.  Det er vanskelig å få øye på og enda mer vrient å få hodet sitt rundt at for første gang i menneskets historie, så har vi et verdisystem som tilbyr både desentralisering og sikkerhet. 

Jonas Skybakmoen viser til flere uttalelser fra Bitcoin-miljøet.

«Se, der kommer noe som ikke lar seg stoppe – og det er bra! Jeg synes det er artig å høre på dem, slik det var artig å høre på svenske knivselgere som snakket fort og rart på Martnan i Trondheim da jeg var liten.»

Jeg har selv mange minner fra Martnan i Trondheim og denne artige sjargongen og stemningen kjenner jeg godt igjen. Jeg har lyst til å si at vi kanskje kan finne noe dypt fellesmenneskelig i denne beskrivelsen.  Når det er noe vi ikke forstår, som virker «fort og rart», så vil vi uvilkårlig putte det inn i en ramme av kunnskap vi har fra før for å prøve å skape mening. Journalisten henter kunnskap fra Stephen Diehl, en IT-utvikler som omtaler Bitcoin som den største svindelaktige tech-boblen i historien. Skybakmoen nevner også Paul Krugman, Amerikansk professor i økonomi, som mener at dette er en svindel som vil ramme mange familier hardt. Gjelder dette Bitcoin eller krypto eller begge deler?

Når vi er vant til å tenke innenfor en gitt virkelighet, så er det enklere å avvise det som bryter med ens egen ramme av sannhet og det man ikke forstår, selv om det foreligger mye kunnskap om det nye. Dessuten er det mange krefter i samfunnet som definitivt ikke ønsker en forandring velkommen av åpenbare årsaker. Vi er på vei inn i et nytt paradigme og det er ikke gjort over natten. Fundamentale endringer av samfunnsstrukturer koster og det ser vi stadige bevis på i det globale nyhetsbildet. Og det ER vanskelig å få hodet sitt rundt hva Bitcoin dypest sett er.

Jeff Booth sier: “de innovasjoner som er vanskeligst å forstå er åpne, desentraliserte protokoller som utvikles lag for lag.  Disse protokollene lager et nytt fundament av verdier som langsomt trer frem. Protokollene bygges lagvis som betyr at vi ikke kan se hva som er mulig på det neste laget som skapes før det faktisk er utviklet. Vi opplever verdi gjennom produkter og tjenester som gir oss reelle verdier, i stedet for å prøve å forstå den underliggende teknologien som gir tilgang til disse produktene og tjenestene».

Og det gjør det ikke enkelt for oss å verken forstå Bitcoin og langt mindre kunne forklare hva Bitcoin er, hvis dette skulle forutsette at vi har kjennskap til produkter og tjenester som vi ennå ikke har tilgang til eller at de ikke er utviklet.

Går jeg tilbake til 1995, så var det dette året jeg hørte ordet internett for første gang. Jeg hadde ingen referanseramme jeg kunne bruke og skjønte derfor ikke bæret av hva dette var. Nå, noen tiår etter kan jeg fråtse i stadig flere og bedre produkter bygd på dette desentraliserte informasjons-fundamentet som har blitt en helt nødvendig og naturlig del av hverdagen. Teknologien bak vil jeg imidlertid aldri komme til forstå eller orke å sette meg inn i, men det trenger jeg ikke fordi det gir meg verdi uansett.

Følgende utsagn fra Tom Perrachio om internett kan kanskje hjelpe oss å forstå hvordan vi forholder oss til Bitcoin i dag:

«Before 1995, most people had nothing to say about the internet because it was not understood.” 

Jeg tenker at når vi velger å snuse på noe nytt på et tidlig tidspunkt, noe som utfordrer et gjeldende paradigme, så velger vi å gjøre oss sårbare, vi risikerer noe, sett fra et psykologisk aspekt. Vi risikerer å ta feil, vi risikerer å dumme oss ut, vi risikerer å bli latterliggjort som i siste instans kan lede til avvisning. Det kan medføre tap av status eller rykte. Jeg har selv opplevd deler av dette når jeg har tatt lange skritt utenfor den etablerte konteksten.

Den gangen jeg trodde blindt på en kryptovaluta som skulle forgylle min horisont, følte jeg meg både flau og litt skamfull i ettertid. Da kan det være godt å kjøre noen helgarderinger som Skybakmoen gjør :

«Dette er idiotenes mulighet! Men den muligheten må myndighetene gjerne ta fra meg.»

Nassim N. Taleb skriver i boken Antifragile om å bygge opp motstandskraft. Det å tørre og trå feil er helt avgjørende for å gå mot noe bedre. Ved å våge å ta risiko, og ta noen feilskjær så medfører det at vi blir klokere og sterkere. Disse menneskene må vi beskytte og ta vare på, sier Taleb. Derfor synes jeg det er noe vakkert i det å utsette seg for noe, ta en risiko, tørre å tro på noe, selv om det i ettertid skulle vise seg å bli feil. Jeff Booth sier at vi mennesker driver konstant med feilretting gjennom hele livet slik at vi stadig går mot bedre kunnskap.

I den grad noen allerede har klart å få legendestatus innen Bitcoin, så må vel det gjelde for Michael Saylor. Han mener Bitcoin er den største oppdagelsen i menneskets historie og kan ansees å være digital energi som kanaliserer energi på en måte som ikke har vært gjort før. Vi er fler og fler som begynner å ane konturene av et helt nytt verdensbilde, en ny måte å leve sammen på, en verden med større rettferdighet, bedre fordeling og overflod. Det er ikke rart at det er lett å både latterliggjøre, lage svindel-narrativer og beskrive dette som et umulig lykkeland for sjarlataner. Det føles av og til som et kvantesprang til vår nåværende virkelighet som preges av frykt, knapphet, spekulasjon, krig og kriminalitet.

Hvordan skille klinten fra hveten og få flere til å forstå at Bitcoin er en systemovergang, et paradigmeskifte for menneskeheten og ikke et get rich quick scheme?

Vi må alle sammen til enhver tid få lov til å definere de sannheter vi vil tro på.
Da kan det hende vi må tørre å kjenne oss som den største idioten, helt til vi ikke gjør det lenger. Vi har beveget oss. Hvor man går er opp til en selv.

Noen har beskrevet at kryptoverden kommer med influencere mens Bitcoin kommer med lærere. Dette kartet er for meg oppdatert som gjør det brukende til å navigere i terrenget med.

Så når du tusler rundt på en Martna nær deg på jakt etter en god kniv, så vær bevisst hvem du hører på. Er det rett for deg å gå til den selgeren med det endeløse lageret som skryter høyest og fortest? Eller vil du oppsøke den lille nisje-bua som har blitt drevet gjennom generasjoner med grunnlag i håndverkstradisjoner. Valget er ditt og du gjør deg uansett en erfaring.

«Å finne den rette kniven i et støyete univers

Det kan by på mang et kontrovers

Du velger selv den du synes er best,

Så vil tiden være den sikreste test»