Sikkert som banken

Om du har penger stående på en konto i banken, da er det du som eier disse pengene, sant?

De aller fleste vil nok tro det, men så enkelt er det dessverre ikke. Om du har penger stående på en konto i ditt navn har du en fordring mot banken på dette beløpet. I praksis har du gitt banken et lån uten sikkerhet. For et lengre og bedre svar på dette kan du se Wolfgang Wee sin første episode med Rune Østgård hvor dette er tema rundt 32 minutt inn i episoden: (link til episode).

For å sikre tillit til innskudd i banksystemet har vi et fond kalt Bankenes Sikringsfond (link). Dette fondet sin innskuddsgaranti skal garantere for inntil 2 millioner kroner for hver enkelt innskyter i hver enkelt medlemsbank. Dersom noe skulle skje med en bank, vil fondet stille garanterte innskudd tilgjengelig innen 7 arbeidsdager. Det er bare ett problem, og det er at fondet totalt kan kun garantere for mindre enn 3% av de totale innskuddene i landet. I praksis betyr det at dersom banken din får problemer må du håpe på at ingen andre store banker får problemer samtidig. I USA har de en lignende ordning kalt FDIC som garanterer opp til $250.000 per kunde pr bank. Dette fondet har samme problem hvor de kun kan garantere for en liten brøkdel av totale innskudd. Det kan være artig å lese igjennom hva de skriver om seg selv:

Q: What happens when a bank fails?

A: «In the unlikely event of a bank failure, the FDIC responds in two capacities. …»

Link til sitat

Dette er så «unlikely» at det kun har skjedd 513 ganger siden 2009. Se listen over alle amerikanske banker som har blitt stengt ned siden 2009.

Folk flest i USA har nok tenkt fram til nå at beløp de har hatt stående på konto har vært «sikkert som banken». Men for mange snudde dette fredag 10.03.2023 da Silicon Valley Bank kollapset og ble overtatt av FDIC. Banken kollapset kun dager etter at en kunde anbefalte sitt kontaktnettverk å ta ut verdiene de hadde i banken. Dette spredte seg som ild i tørt gress og førte til en bred kapitalflukt fra banken (bank run). Før i tiden måtte kunder møte opp fysisk ved en av bankens filialer om de ønsket å ta ut sine verdier. På denne måten fikk man i det minste bremset en eventuell kapitalflukt. Samtidig kjøpte banken seg mer tid til å fikse problemet. Nå til dags kan kunder logge seg inn på nettbanken og overføre verdier til en konto i en annen bank i løpet av minutter, noe som fører til at banker som sliter kan kollapse mye raskere enn tidligere.

Tilbake til kollapsen i Silicon Valley Bank: Plutselig innså mange at verdier i banken ikke nødvendigvis er deres, og at beløp over $250.000 pr kunde pr bank ikke nødvendigvis står sikkert. Denne banken var litt spesiell, da mange av kundene var teknologibedrifter i San Fransisco-området som hadde veldig store beløp på kontoene sine. For disse hadde garantien på $250.000 hjulpet lite, og om alle overskytende midler enten hadde vært tapt eller låst i månedsvis i påvente av en rettslig prosess, ville deler av teknologisektoren i San Fransisco fått problemer. Dette tvang FDIC og andre statlige organer til å måtte garantere for samtlige innskudd i banken, også beløp som oversteg grensen. Dette skjedde allerede søndag 12.03, kun to dager etter at banken kollapset.

Det ble kommentert at dette unntaket fra å se bort fra grensen på $250.000 kun var en «Systemic risk exception». Les: et unntak kun for veldig store banker. Dette ble lagt merke til av mange bankkunder som hadde beløp som oversteg garantibeløpet i mindre banker rundt om i landet. Mange av disse valgte da å overføre verdier som oversteg garantibeløpet til større banker hvor hele beløpet ville blitt garantert for i en eventuell kollaps. Dette ble også tema da Janet Yellen ble spurt av senator James Lankford om hva som var planen bak dette unntaket.

• James Lankford: «Hva er planen din for å unngå at kunder med store innskudd flytter verdier fra små banker inn til de store bankene? Vi har sett sammenslåinger av banker det siste årtiet. Jeg er bekymret for at dere kommer til å akselerere dette ved å si til alle med større beløp i små banker: vi kommer ikke til å garantere for hele beløpet ditt, men om du går til en av våre foretrukne banker vil vi garantere for hele beløpet.»
• Janet Yellen: «Ehh. Se her, det er absolutt ikke noe vi oppmuntrer til.«
• James Lankford: «Men det er det som skjer akkurat nå!»

Dialogen er oversatt med frihånd for å bevare budskapet. Det er absolutt verdt å se hele intervjuet for å forstå situasjonen bedre. (Link til intervju).

Det tok ikke lang tid før amerikanske myndigheter måtte ut og roe ned situasjonen ved å si at de var klare til å garantere for alle beløp i andre banker om det måtte til. Og Janet Yellen spesifiserte at steget de tok «ikke var fokusert på en spesifikk bank eller en spesifikk bank-klasse», noe som står i konflikt med det hun sa i intervjuet som er nevnt over. Men hvem er innskuddene egentlig sikret av i et slikt tilfelle? De blir i første omgang sikret av FDIC og FED, den amerikanske sentralbanken. Men om de skal betale for å sikre bankinnskudd, ender de med å måtte ta opp mer gjeld. I praksis betyr det at innskuddene er sikret av amerikanske skattebetalere (i nåtid og i fremtiden) som må være med på å betjene disse lånene, samt alle som holder amerikanske dollar rundt om i verden, da dette vil vanne ut dollaren enda mer.

Det kan virke som at større deler av befolkningen den siste måneden har blitt kjent med et mantra vi har gjentatt i det uendelige i bitcoin-sfæren: «Not your keys, not your coins». Så får vi håpe at flere ønsker å holde verdiene sine selv i en form for penger som sentraliserte myndighetsorgan ikke har kontroll over.