Vær litt smartere enn politikerne

Skrevet av Rune Østgård, først lagt ut på twitter her: https://twitter.com/enur72/status/1670710454405025793?s=20

Mange av oss er frustrerte over at politikerne gjør så mye dumt. Men kanskje har vi mer igjen for å bruke energi på å være litt smartere selv. Et eksempel på det er hvordan vi nordmenn forholder oss til bitcoin. Norske politikere ser ut til å mislike bitcoin ganske mye. De vil neppe ha noen konkurranse med krona, og bruker beskatning for å få vekk minerne, som får betalt i bitcoin for å sikre de som eier og handler med bitcoin mot svindel og fiendtlige angrep.

Politikerne påstår at bitcoin er en trussel mot finansiell stabilitet og klimaet. Men, er det riktig å klistre slike merkelapper på denne nye teknologien?

Det kan se ut som om politikernes retorikk har fått nordmenn til å ha en lunken holdning til bitcoin. Globalt eier omkring 6% av befolkningen bitcoin, mens i Norge er det bare 4%. Til sammenligning er det anslagsvis mer enn 10% av argentinerne og tyrkerne som eier bitcoin.

Det er likevel pussig at så få nordmenn er interessert, for den langsiktige trenden er mildt sagt positiv, se bildet som viser hvordan bitcoinprisen på amerikanernes farsdag, som er den tredje søndagen i juni, har utviklet seg fra 2009 til 2023.

At prisen går så mye opp over tid henger nært sammen med at jo flere som begynner å bruke og å eie bitcoin, jo mer blir den verdt. Hvis den etter hvert tar over for nasjonale valutaer kan «alt» til slutt bli priset i bitcoin, slik det var med gull og sølv for litt mer enn hundre år tilbake. Da kan verdien i tilfelle bli svært høy.

Mange peker på at bitcoinprisen er veldig «volatil», det vil si at den svinger mye fra dag til dag. I det store bildet fremstår det likevel nå som om det er en større risiko å ikke eie bitcoin i det hele tatt, enn å kjøpe når prisen er høy for så å oppleve etterpå at den svinger mye opp og ned.

Norge har mye billig vannkraft, særlig i norddelen av landet. Men i stedet for at eierne av kraftverkene bruker overskuddskraft til å mine, sitter de og ser på at mange tilsvarende utenlandske selskap stapper kassa full av bitcoin. Derfor har kraftlandet Norge kun usle 3% av miningen på verdensbasis. Hvordan eierne av kraftverkene våre kan kaste vekk slike muligheter overgår min fatteevne. Jeg antar at dette også skyldes en kombinasjon av uvitenhet og politikernes retorikk.

Noen spør seg hva slags problem bitcoin skal løse. «Særlig her i Norge, for vi har det jo så bra.»

Dette har sammenheng med at det fortsatt er få som har forstått at norsk pengepolitikk i praksis innebærer å svekke kroneverdien kontinuerlig, samtidig som man forsøker å unngå en akutt inflasjons- eller valutakrise.

Som en konsekvens av dette må vi i dag for eksempel ut med dobbelt så mange kroner for å kjøpe én dollar som vi måtte i 2008. Siden 2012 har krona også svekket seg hele 58 % mot euroen. Og så langt i 2023 har krona til og med tapt seg mot tyrkiske lire, somaliske shilling og moldovske leu.

Pengepolitikken handler om å vanne ut verdien på krona gjennom å lage flere kroner i stort tempo. I perioden 2002 til 2022 sørget Norges Bank og privatbankenes utlånsvirksomhet for at pengemengden i snitt økte med ca. 7% i året. Hvis pengemengden i stedet fikk være stabil ville krona hatt fire ganger høyere verdi enn den har i dag. Denne «pengetrykkingen» har altså redusert kroneverdien med 75% på 20 år.

Samtidig flytter politikerne mye av nasjonens verdier ut av landet, med å «veksle inn» olje og gass i et oljefond som ikke får investere i Norge. Det tapper landet vårt for kapital, noe som reduserer verdiene på det som man kan kjøpe for kroner. Når den samlede verdien på det som krona kan investeres i faller, ja da faller også verdien på krona.

I tillegg får skattepolitikken en negativ effekt på kroneverdien. Norske politikere fortsetter å sette opp skattene, dette til tross for at offentlig sektor allerede bruker penger tilsvarende nesten to tredjedeler av BNP.

Den samlede effekten av alt dette har blant annet ført til at Kjell Inge Røkke og mange andre topper i norsk næringsliv flytter ut fra Norge. Omfanget er stort, og ser bare ut til å vokse. Dagens Næringsliv fortalte i mars at 49 formuende nordmenn hadde flyttet til Sveits. I likhet med aktørene i valutamarkedet har de rikeste nordmennene antageligvis forstått at den norske krona i fremtiden er et berg av sjetonger som kun kan brukes til å betale skatt med.

Det var statenes misbruk av pengemonopolet som motiverte skaperne av bitcoin til å lage bedre penger. Det kan produseres til sammen maksimalt 21 millioner bitcoin og deretter blir det ikke noen flere av dem. Når man ikke har inflasjon i pengene, vil nødvendigvis pengeverdien over tid gå opp.

Det er også hovedforklaringen på at bitcoinprisen har steget så mye. Bitcoin er altså en verdien-går-hele-tiden-opp-penge, mens krona er «programmert til å ha en konstant fallende verdi.

Når det gjelder klimaargumentet er det slik at mining av bitcoin ikke i seg selv avgir klimagasser. Mining krever elektrisitet, og i Norge kommer all elektrisiteten som brukes til mining av bitcoin fra vannkraft. Det betyr at all mining av bitcoin i Norge er klimavennlig. Andelen av energi som brukes til bitcoinmining er også forsvinnende liten. På verdensbasis utgjør den nå bare omtrent 0,5% av den totale energibruken.

Dessuten: Mens miningens andel av den totale energibruken bare faller og faller, blir også stadig mer av elektrisiteten som går med til mining globalt produsert med fornybar energi. De siste tallene viser at ingen annen industri er i nærheten av å være like klimavennlig. Nå utgjør fornybar energi på verdensbasis 52,6% av energimiksen i produksjon av bitcoin, og andelen vokser raskt.