Hva er bitcoin? Slik fungerer verdens første kryptovaluta

Bitcoin er en digital valuta som kan sendes direkte mellom to personer over internett, uten bank eller betalingsselskap i mellom. Den ble lansert i januar 2009 og er fortsatt den største kryptovalutaen målt i markedsverdi.

Det som gjør bitcoin spesiell, er at ingen eier eller styrer den. Reglene ligger i åpen kildekode, regnskapet føres av tusenvis av uavhengige datamaskiner, og det kan aldri lages mer enn 21 millioner bitcoin.

I denne artikkelen forklarer vi hva bitcoin er, hvordan nettverket fungerer, hvorfor mengden er begrenset og hva du bør tenke på før du eier noen selv. Er du helt ny, kan det være lurt å lese hva er kryptovaluta først.

Hvem laget bitcoin?

Bitcoin ble beskrevet i et kort dokument, en såkalt whitepaper, som ble publisert 31. oktober 2008. Forfatteren kalte seg Satoshi Nakamoto, og den virkelige identiteten er fortsatt ukjent. Du kan lese det originale dokumentet på bitcoin.org.

Tittelen var «Bitcoin: A Peer-to-Peer Electronic Cash System». Ideen var et elektronisk betalingssystem der to parter kan handle direkte med hverandre, uten å måtte stole på en finansinstitusjon som mellommann.

Den første blokken, kalt genesis-blokken, ble utvunnet 3. januar 2009. Nakamoto var aktiv i utviklingen de første par årene, men trakk seg tilbake rundt 2010–2011. Siden har prosjektet blitt drevet videre av frivillige utviklere over hele verden.

Slik fungerer bitcoin-nettverket

Bitcoin bygger på en blokkjede, et offentlig register over alle transaksjoner som noensinne er gjort. Hvem som helst kan laste ned registeret og kontrollere hver eneste overføring helt tilbake til 2009.

Omtrent hvert tiende minutt legges en ny blokk med transaksjoner til i kjeden. Blokken inneholder et kryptografisk fingeravtrykk av forrige blokk, slik at endringer bakover i tid blir umiddelbart synlige for alle.

Datamaskinene som kjører bitcoin-programvaren kalles noder. De kontrollerer at alle transaksjoner følger reglene, for eksempel at ingen bruker samme mynt to ganger. En transaksjon som bryter reglene, blir avvist av nodene.

Hva er mining?

Nye blokker lages av såkalte minere, som bruker spesialiserte maskiner til å gjette seg fram til et tall som gir blokken et gyldig fingeravtrykk. Den første som finner et gyldig svar, får legge til blokken og belønnes med nye bitcoin.

Denne prosessen kalles proof of work. Den krever mye strøm, og det er nettopp kostnaden som gjør nettverket sikkert. Den som vil omskrive historikken, må bruke mer energi enn resten av nettverket til sammen. Les mer i artikkelen om bitcoin mining i Norge.

Vanskelighetsgraden justeres automatisk omtrent hver annen uke. Kommer det flere maskiner inn i nettverket, blir oppgaven vanskeligere, slik at tempoet holder seg på rundt én blokk hvert tiende minutt.

Hvorfor finnes det bare 21 millioner bitcoin?

Taket på 21 millioner er skrevet inn i reglene fra starten av. Nye bitcoin kommer bare inn i omløp som belønning til minerne, og belønningen halveres for hver 210 000 blokker, omtrent hvert fjerde år.

I 2009 var belønningen 50 bitcoin per blokk. Den ble halvert til 25 i 2012, 12,5 i 2016, 6,25 i 2020 og 3,125 i april 2024. Ved denne takten vil den siste brøkdelen av en bitcoin bli utvunnet rundt år 2140.

I dag er over 19,9 millioner bitcoin allerede i omløp. Du kan se det oppdaterte tallet sammen med kursen i norske kroner på siden for bitcoin kurs.

Halveringen og kursen

Mange følger halveringene nøye, fordi tilbudet av nye bitcoin plutselig blir halvert. Historisk har det kommet store kursoppganger i månedene etter flere av halveringene, men sammenhengen er omdiskutert.

Kursen påvirkes også av renter, regulering, store investorer og generell risikovilje i markedet. Det er derfor ingen garanti for at historien gjentar seg. Vil du se hvordan kursen har utviklet seg, kan du lese bitcoin kurs historie.

Hva gir bitcoin verdi?

Et vanlig spørsmål er hvorfor noe digitalt, uten fysisk form og uten utsteder, skal ha verdi i det hele tatt. Svaret er at verdien, som for gull og vanlige valutaer, bygger på at mange mennesker er enige om at den har det.

Tilhengere peker på en rekke egenskaper. Tilbudet er begrenset og forutsigbart, mynten kan ikke konfiskeres like lett som en bankkonto, og den kan sendes over hele verden uten tillatelse fra noen.

I tillegg har bitcoin en nettverkseffekt. Jo flere som bruker og aksepterer den, jo mer nyttig blir den, og jo dyrere blir det å angripe nettverket. Etter mer enn 15 år i drift har bitcoin også fått en historikk som nyere mynter mangler.

Kritikere mener på sin side at bitcoin ikke har noen indre verdi, fordi den ikke gir renter, utbytte eller kontantstrøm. Etter deres syn er prisen et resultat av spekulasjon. Begge perspektivene er verdt å forstå før du kjøper.

Hvordan eier man bitcoin?

Du eier ikke bitcoin på samme måte som du eier en sedel. Du har en privat nøkkel som gir deg rett til å flytte en bestemt mengde bitcoin i registeret. Nøkkelen lagres i en lommebok, enten i en app, på en maskin eller hos en børs.

En bitcoin kan deles opp i 100 millioner enheter, kalt satoshi. Du trenger altså ikke kjøpe en hel bitcoin. Mange starter med noen hundre kroner og kjøper en liten brøkdel.

Du kan oppbevare myntene hos en børs eller i en egen lommebok. Egen lommebok gir full kontroll, men også fullt ansvar. Se guiden om kryptolommebok for fordeler og ulemper ved de ulike typene.

Hva brukes bitcoin til?

Den vanligste bruken i dag er som investering. Mange ser bitcoin som et slags digitalt gull: en eiendel med begrenset tilbud som ikke kan trykkes opp av en sentralbank.

Bitcoin brukes også til betalinger, særlig over landegrenser og i land med svak valuta. Lightning-nettverket, et lag oppå bitcoin, gjør det mulig å sende små beløp raskt og billig.

Noen land og selskaper har tatt bitcoin inn i balansen sin, og i flere land finnes børshandlede fond som eier bitcoin på vegne av investorene. Det har gjort bitcoin mer tilgjengelig for tradisjonelle investorer.

Risiko og kritikk

Bitcoin har hatt flere fall på mer enn 70 prosent fra toppen. Kursen kan halveres på få måneder, og det finnes ingen garanti for at verdien kommer tilbake. Kjøp aldri for penger du ikke har råd til å tape.

Kritikere peker på det høye strømforbruket, at bitcoin har vært brukt i kriminalitet og at verdien ikke er knyttet til noen kontantstrøm. Tilhengere mener at energibruken er prisen for et nøytralt og sikkert pengesystem.

Det finnes også praktisk risiko. Sender du til feil adresse, er pengene borte. Mister du gjenopprettingsfrasen, kan du miste tilgangen for alltid. Svindlere bruker dessuten bitcoin som lokkemiddel, se kryptosvindel.

Bitcoin og skatt i Norge

Bitcoin er lovlig å eie i Norge, men det er ikke skattefritt. Gevinst ved salg skattlegges med 22 prosent, og tap gir fradrag. Beholdningen skal føres som formue i skattemeldingen.

Også bytte fra bitcoin til en annen kryptovaluta regnes som et salg. Før derfor oversikt over alle transaksjoner fra første dag. I artikkelen om skatt på krypto går vi gjennom reglene steg for steg.

Slik kjøper du din første bitcoin

Den enkleste veien for de fleste nordmenn er å bruke en tjeneste som tar imot norske kroner og har tillatelse etter kryptoeiendelsloven. Du registrerer deg med BankID, overfører penger og kjøper for ønsket beløp.

Vi har laget en egen steg-for-steg-guide: hvordan kjøpe bitcoin. Der går vi gjennom valg av plattform, gebyrer og hvordan du flytter myntene til egen lommebok.

Oppsummering

Bitcoin er en desentralisert digital valuta med et fast tak på 21 millioner mynter. Nettverket sikres av minere og kontrolleres av tusenvis av noder, og ingen enkeltaktør kan endre reglene alene.

Bitcoin har gått fra et eksperiment blant noen få entusiaster til en eiendel med en markedsverdi på flere tusen milliarder kroner. Samtidig er kursen svært volatil, og risikoen for tap er reell.

Forstår du hvordan bitcoin fungerer, hvordan du oppbevarer den trygt og hvordan skatten beregnes, har du et godt grunnlag for å ta egne valg. Husk at ingenting her er investeringsråd.