Hva er blockchain? Blokkjedeteknologi enkelt forklart

Blockchain, eller blokkjede, er et digitalt register som deles mellom mange datamaskiner. Opplysningene samles i blokker, og hver blokk lenkes til den forrige slik at det oppstår en kjede.

Det spesielle er at ingen enkeltaktør eier registeret. Alle deltakerne har en kopi, og nye opplysninger legges bare til når nettverket er enig om at de er gyldige. Når noe først står i kjeden, er det svært vanskelig å endre.

Teknologien ble kjent gjennom bitcoin i 2009, men brukes i dag til langt mer enn digitale penger. I denne artikkelen forklarer vi hvordan en blokkjede fungerer, hvorfor den er sikker og hvor den faktisk gir mening.

Blokkjeden som en felles regnskapsbok

Tenk deg en regnskapsbok som alle i en stor gruppe har en identisk kopi av. Hver gang noen betaler noe, skrives det inn i alle bøkene samtidig. Ingen kan rive ut en side uten at de andre oppdager det.

En blokkjede fungerer på samme måte, bare digitalt og med tusenvis av deltakere spredt over hele verden. Den som vil vite saldoen til en adresse, kan selv gå gjennom hele historikken og regne seg fram til svaret.

I et vanlig banksystem er det banken som fører regnskapet, og du må stole på at det er riktig. I en åpen blokkjede er det matematikk og felles regler som erstatter tilliten til en enkelt institusjon.

Hva er en blokk?

En blokk er en samling transaksjoner som er bekreftet i løpet av en periode. I bitcoin lages det en ny blokk omtrent hvert tiende minutt, mens andre blokkjeder lager nye blokker hvert sekund eller oftere.

I tillegg til transaksjonene inneholder hver blokk et tidsstempel og et kryptografisk fingeravtrykk av blokken før. Det er dette fingeravtrykket som lenker blokkene sammen til en kjede.

Hash: blokkjedens fingeravtrykk

Fingeravtrykket kalles en hash. Det er resultatet av en matematisk funksjon som gjør om en hvilken som helst mengde data til en kort tekststreng med fast lengde.

Endrer du bare ett tegn i dataene, blir hashen helt annerledes. Det gjør det lett å oppdage endringer. Hvis noen endrer en transaksjon i en gammel blokk, passer ikke lenger blokkens hash med det som står lagret i neste blokk.

For å skjule endringen måtte angriperen beregnet alle etterfølgende blokker på nytt, raskere enn resten av nettverket lager nye. På store blokkjeder er det i praksis umulig.

Hvorfor kalles bitcoin en tidskjede?

I det opprinnelige bitcoin-dokumentet fra 2008 brukte ikke Satoshi Nakamoto ordet blockchain. Nakamoto beskrev i stedet en tidsstempelserver, der blokker med data får et tidsstempel og lenkes sammen.

Derfor bruker mange i bitcoin-miljøet ordet «timechain», eller tidskjede. Poenget er at kjeden ikke bare lagrer data, men også bestemmer rekkefølgen av hendelser uten at noen sentral klokke trengs. Det er også inspirasjonen bak navnet på dette nettstedet.

Rekkefølgen er avgjørende for digitale penger. Uten en sikker rekkefølge kunne noen brukt de samme myntene to ganger, såkalt dobbeltbruk. Blokkjeden løser dette problemet uten en mellommann. Les mer i hva er bitcoin.

Noder: maskinene som holder kjeden i live

Datamaskinene som deltar i en blokkjede, kalles noder. En fullnode lagrer hele kjeden og kontrollerer at hver ny blokk og transaksjon følger reglene.

Alle kan kjøre en node, også på en vanlig hjemmemaskin. Jo flere uavhengige noder et nettverk har, jo vanskeligere er det for en enkelt aktør å endre reglene eller sensurere transaksjoner.

Noen blokkjeder har også spesialiserte noder med ekstra oppgaver, for eksempel validatorer eller masternoder. Vi forklarer det siste begrepet i hva er en masternode.

Konsensus: hvordan nettverket blir enig

I et nettverk uten sjef må deltakerne bli enige om hvilken versjon av kjeden som er den riktige. Det kalles konsensus, og det finnes flere metoder for å oppnå det.

Bitcoin bruker proof of work. Her konkurrerer minere om å løse en regneoppgave, og den som lykkes får legge til neste blokk. Kostnaden i strøm og utstyr gjør det dyrt å jukse.

Ethereum og mange nyere blokkjeder bruker proof of stake. Her låser validatorer inne mynter som sikkerhet, og risikerer å miste dem hvis de oppfører seg uærlig. Forskjellene forklarer vi i proof of work vs proof of stake.

Åpne og lukkede blokkjeder

Bitcoin og Ethereum er åpne blokkjeder. Hvem som helst kan lese registeret, sende transaksjoner og delta i driften av nettverket. Ingen trenger tillatelse.

Det finnes også lukkede eller tillatelsesbaserte blokkjeder, der bare godkjente deltakere har tilgang. Slike løsninger brukes av enkelte banker og bedrifter, for eksempel til oppgjør eller sporing av varer.

Lukkede blokkjeder kan være raskere og mer private, men de mister mye av det som gjør åpne blokkjeder spesielle. Når et lite antall aktører kontrollerer registeret, ligner det mer på en vanlig felles database.

Smartkontrakter

Noen blokkjeder kan lagre og kjøre programkode, såkalte smartkontrakter. En smartkontrakt utfører automatisk det den er programmert til når bestemte betingelser er oppfylt.

Smartkontrakter er grunnlaget for desentralisert finans, NFT-er og mange stablecoins. De gjør det mulig å bytte, låne og låne ut kryptovaluta uten en bank i midten.

Ulempen er at feil i koden kan utnyttes. Det har skjedd en rekke ganger at hackere har tappet smartkontrakter for store beløp. En blokkjede kan være sikker, selv om programmene som kjører på den ikke er det.

Hvor er blokkjeden nyttig, og hvor er den ikke?

Blokkjeden er nyttig når mange parter som ikke stoler på hverandre trenger et felles, uforanderlig register, og når det ikke finnes en naturlig mellommann. Digitale penger er det klareste eksemplet.

I mange andre tilfeller er en vanlig database bedre. Den er raskere, billigere og lettere å rette i. Har én bedrift kontroll over dataene uansett, gir en blokkjede ofte lite ekstra verdi.

Det har vært mye overdrevet optimisme rundt blokkjeder for alt fra matsporing til valg. Vær skeptisk når noen påstår at «blockchain» løser et problem, og spør hvorfor en vanlig database ikke er nok.

Oppsummering

En blokkjede er et delt register der data samles i blokker som lenkes sammen med kryptografiske fingeravtrykk. Kopier ligger hos mange noder, og konsensusregler avgjør hvilke nye blokker som godtas.

Teknologien gjør det mulig å holde orden på digitale verdier uten en sentral mellommann. Det er grunnlaget for bitcoin, Ethereum og hele kryptomarkedet, som du kan følge på vår side med kryptovaluta kurser.

Samtidig er blokkjeden ingen trylleformel. Den passer best der tillit mellom mange parter er det egentlige problemet. Vil du gå videre, er hva er kryptovaluta et naturlig neste steg.

Ofte stilte spørsmål om blockchain

Er blockchain og bitcoin det samme?

Nei. Bitcoin er en digital valuta, mens blockchain er teknologien som registrerer bitcoin-transaksjonene. Bitcoin var den første store anvendelsen av blokkjeden, men i dag finnes det tusenvis av blokkjeder med andre formål.

Kan en blokkjede hackes?

Selve registeret på en stor, åpen blokkjede er svært vanskelig å endre. Det som oftest blir hacket, er børser, lommebøker og smartkontrakter som bruker blokkjeden. Svakhetene ligger altså som regel rundt kjeden, ikke i den.

Hva betyr det at en transaksjon har «bekreftelser»?

En bekreftelse betyr at transaksjonen er tatt med i en blokk. Hver ny blokk som legges oppå, gir én bekreftelse til. Jo flere bekreftelser, jo tryggere er det at transaksjonen ikke blir reversert. Mange børser venter på flere bekreftelser før de godkjenner et innskudd.

Hvem eier en offentlig blokkjede?

Ingen enkeltperson eller bedrift eier en åpen blokkjede som bitcoin. Utviklere foreslår endringer, men det er nodene som avgjør hvilke regler de vil følge. Endringer krever derfor bred enighet i nettverket.