Leter du etter beste kryptovaluta? Det finnes ingen fasit, men en god metode. Her er sjekklisten for å vurdere team, teknologi, tokenomics og risiko.
«Hva er beste kryptovaluta å kjøpe nå?» er et av de vanligste spørsmålene i kryptoverdenen. Det ærlige svaret er at ingen vet. Men det finnes gode og dårlige måter å vurdere et prosjekt på.
Det finnes tusenvis av kryptovalutaer. Noen er seriøse prosjekter med reell teknologi og bruk, andre er rene spekulasjonsobjekter, og en del er laget for å lure kjøperne.
I denne artikkelen gir vi deg en metode for å vurdere en kryptovaluta selv. Vi går gjennom spørsmålene du bør stille om formål, team, teknologi, tokenomics, likviditet og risiko, og avslutter med en sjekkliste.
Hvorfor «beste kryptovaluta»-lister er lite verdt
Lister over «de beste kryptovalutaene» er ofte skrevet for å få klikk, eller betalt av prosjektene selv. De kan også være utdaterte, fordi markedet endrer seg raskt.
Selv ærlige anbefalinger tar sjelden hensyn til din økonomi, din tidshorisont og hvor mye risiko du tåler. Det som passer for en profesjonell investor, kan være helt feil for deg.
Bedre enn å spørre hva som er best, er å spørre om et konkret prosjekt tåler en grundig gjennomgang. Det er det denne artikkelen skal hjelpe deg med.
1. Hva er formålet?
Start med det enkleste spørsmålet: Hvilket problem løser prosjektet, og hvorfor trengs det en egen kryptovaluta for å løse det? Klarer du ikke å svare på det etter å ha lest nettsiden, er det et dårlig tegn.
Les prosjektets whitepaper eller dokumentasjon. Et seriøst prosjekt forklarer tydelig hva det gjør, hvordan det fungerer og hva tokenen brukes til. Et svakt prosjekt fyller dokumentet med moteord og store løfter.
Spør også om en vanlig database eller en eksisterende blokkjede kunne gjort jobben. Mange prosjekter trenger egentlig ikke sin egen token. Les gjerne hva er blockchain for bakgrunn.
2. Hvem står bak?
Se etter et team med kjente navn og relevant erfaring. Er utviklerne anonyme, er det ikke nødvendigvis et problem – bitcoin har en anonym grunnlegger – men det øker kravet til alt annet.
Sjekk om prosjektet har aktiv utvikling. Mange prosjekter har åpen kildekode på GitHub, der du kan se hvor ofte koden oppdateres og hvor mange som bidrar.
Vær skeptisk til prosjekter som bruker kjendiser eller influensere som hovedargument. Finanstilsynet advarer mot at influensere kan få betalt for å promotere kryptoeiendeler. Se kryptosvindel.
3. Teknologi og sikkerhet
Har prosjektet en egen blokkjede, eller er det en token på en annen blokkjede som Ethereum? Begge deler kan være greit, men sikkerheten avhenger mye av hvilken løsning som er valgt.
Har smartkontraktene blitt revidert av uavhengige sikkerhetsselskaper? En revisjon er ingen garanti, men et prosjekt som aldri har latt koden bli gjennomgått, har høyere risiko.
Sjekk også hvor desentralisert nettverket er. Hvor mange validatorer eller noder finnes, og kan teamet stoppe eller endre kjeden alene? Les mer i proof of work vs proof of stake.
4. Tokenomics: hvem eier myntene?
Tokenomics handler om hvordan myntene er fordelt og utstedes. Det er ofte her de største fellene ligger.
Se på hvor mange mynter som finnes i dag, hvor mange som kan lages totalt, og hvor raskt nye kommer ut. På kurssidene våre kan du se tall for sirkulerende og maksimalt tilbud, for eksempel for Solana eller Cardano.
Undersøk også hvor stor andel teamet og tidlige investorer eier, og når de får lov til å selge. Store mengder mynter som låses opp på én gang, kan gi kraftig salgspress.
Markedsverdi og fullt utvannet verdi
Markedsverdi er kurs ganger antall mynter i omløp. Fullt utvannet verdi er kurs ganger alle mynter som noen gang skal finnes. Er forskjellen stor, kan mye nytt tilbud komme ut i markedet senere.
En lav kurs per mynt betyr ingenting i seg selv. En mynt til 0,01 kroner kan være dyrere enn en mynt til 10 000 kroner, hvis det finnes milliarder av den. Se alltid på markedsverdien.
5. Bruk og etterspørsel
Brukes nettverket faktisk? Se på antall transaksjoner, aktive adresser, verdier låst i applikasjoner og gebyrinntekter. Ekte bruk er et sterkere signal enn kursutvikling.
Spør også hva som skaper etterspørsel etter selve tokenen. Må brukerne eie den for å bruke tjenesten, eller kan de like gjerne betale med en stablecoin? Hvis tokenen ikke trengs, er verdien mer spekulativ.
6. Likviditet og hvor mynten handles
Sjekk hvor mynten handles, og hvor stort volumet er. En mynt med lavt volum kan være vanskelig å selge uten at kursen faller kraftig.
Vær forsiktig med mynter som bare finnes på små, ukjente børser. Det øker risikoen for manipulasjon og for at du ikke får tatt ut pengene. Velg plattformer med tillatelse, se norsk kryptobørs.
Volum kan dessuten være kunstig blåst opp. Tall fra mindre børser bør tas med en klype salt. Tall fra flere uavhengige kilder gir et bedre bilde.
7. Historikk og motstandskraft
Hvor lenge har prosjektet eksistert, og hvordan klarte det seg i tidligere krakk? Et prosjekt som har overlevd flere bjørnemarkeder og fortsatt har aktiv utvikling, har vist en viss motstandskraft.
Mange av de mest omtalte myntene i ett oppsving er nesten borte i det neste. Historikken gir ingen garanti, men den sier noe om hvor robust prosjektet er.
Varseltegn du aldri bør ignorere
- Løfter om garantert eller svært høy avkastning.
- Press om å kjøpe raskt, «før det er for sent».
- Uklart formål og ingen ekte produkt.
- Anonymt team kombinert med ingen åpen kode eller revisjon.
- Teamet eier en stor andel av myntene uten låseperiode.
- Mynten kan bare kjøpes via en bestemt, ukjent plattform.
- Du har blitt kontaktet uoppfordret av noen som anbefaler mynten.
Sjekkliste: vurder en kryptovaluta på 15 minutter
- Kan du forklare formålet med én setning?
- Trenger prosjektet virkelig en egen token?
- Er teamet og utviklingen synlig og aktiv?
- Er koden revidert og nettverket desentralisert?
- Hvordan er myntene fordelt, og når låses de opp?
- Hva er markedsverdi og fullt utvannet verdi?
- Brukes nettverket faktisk?
- Handles mynten på store, regulerte plattformer?
- Hvordan klarte prosjektet seg i forrige krakk?
- Tåler du å tape hele beløpet?
Spre risikoen, men ikke for mye
Mange tror at de reduserer risikoen ved å kjøpe mange små kryptovalutaer. Men de fleste kryptovalutaer svinger sammen med bitcoin, og mange småmynter taper nesten all verdi over tid.
For de fleste er det fornuftig å la eventuelle kryptoinvesteringer domineres av de største og mest etablerte prosjektene, og bare ha små beløp i mer spekulative mynter. Les mer i investere i bitcoin.
Bruk flere kilder
Ingen enkelt kilde gir hele bildet. Les prosjektets egen dokumentasjon, men også uavhengige analyser, diskusjoner i fagmiljøer og kritiske artikler.
Vær oppmerksom på interessekonflikter. Mange som skriver om kryptovaluta, eier selv de myntene de omtaler, eller får betalt for omtale. Det betyr ikke at alt er feil, men at du bør lese med kritiske øyne.
Ta gjerne notater mens du undersøker et prosjekt. Skriv ned hvorfor du vil kjøpe, og hva som må skje for at du skal ombestemme deg. Det gjør det lettere å ta rasjonelle beslutninger senere.
Oppsummering
Det finnes ingen «beste kryptovaluta» som passer for alle. Men du kan lære å skille seriøse prosjekter fra svake ved å se på formål, team, teknologi, tokenomics, bruk og likviditet.
Bruk sjekklisten før du kjøper, og vær særlig oppmerksom på varseltegnene. De fleste store tap kommer fra prosjekter som aldri tålte en grundig gjennomgang.
Du kan sammenligne nøkkeltall for de 150 største kryptovalutaene på vår side med kryptovaluta kurser. Husk at ingenting her er investeringsråd, og at du alltid kan tape hele beløpet.
Om Timechain-redaksjonen
Redaksjonen bak Timechain skriver nøkterne og kildebaserte guider om kryptovaluta, blokkjeder, sikkerhet og skatt for norske lesere. Vi gir ikke investeringsråd.
