Staking av krypto – slik fungerer det, og hva du risikerer

Staking er en måte å tjene belønning på ved å låse inn kryptovaluta som sikkerhet for en blokkjede. I stedet for at mynter bare ligger i ro, bidrar de til å holde nettverket i gang.

Staking har blitt populært fordi det minner om renter på en sparekonto. Mange børser tilbyr det med noen få klikk, og den årlige belønningen ligger ofte mellom noen få og ti prosent.

Men staking er noe helt annet enn bankinnskudd. I denne artikkelen forklarer vi hvordan staking fungerer, hvor belønningen kommer fra, hvilke måter du kan stake på og hvilken risiko og skatt du må regne med.

Hva er staking?

Staking hører til blokkjeder som bruker proof of stake. Her er det ikke minere med regnekraft som lager nye blokker, men validatorer som har låst inne mynter som sikkerhet.

Validatorene foreslår og bekrefter nye blokker. Gjør de jobben ærlig, får de belønning i form av nye mynter og transaksjonsgebyrer. Forsøker de å jukse eller er de mye nede, kan de miste deler av innsatsen.

Ordet staking kommer fra engelsk «stake», som betyr innsats. Du setter mynter på spill for å vise at du har noe å tape hvis du oppfører deg uærlig. Les mer om bakgrunnen i proof of work vs proof of stake.

Hvilke kryptovalutaer kan stakes?

Den største proof of stake-blokkjeden er Ethereum, som gikk over fra mining til staking i september 2022. Andre kjente eksempler er Solana, Cardano, Polkadot, Cosmos og Avalanche.

Bitcoin kan ikke stakes. Bitcoin bruker proof of work, og nye mynter kommer bare inn som belønning til minere. Tilbud om «bitcoin-staking» handler derfor om utlån eller andre produkter, med helt annen risiko.

Du kan se kurs og nøkkeltall for blant annet Ethereum, Solana og Cardano på våre kurssider.

Hvor kommer belønningen fra?

Belønningen kommer hovedsakelig fra to kilder: nye mynter som protokollen lager, og gebyrer som brukerne betaler for transaksjoner. Fordelingen varierer mye mellom blokkjedene.

Det er viktig å forstå at nye mynter betyr at det totale antallet øker. Får du fem prosent i belønning mens tilbudet øker med fem prosent, har din andel av nettverket i praksis stått stille.

Den reelle avkastningen er derfor belønningen minus inflasjonen i mynten, og så kommer kursutviklingen i tillegg. Faller kursen med 40 prosent, hjelper det lite at du har fått seks prosent i belønning.

Fire måter å stake på

Det finnes flere måter å stake på, med ulik grad av kontroll, kompleksitet og risiko. Hvilken som passer, avhenger av hvor mye du har og hvor teknisk du er.

1. Egen validator

Den mest selvstendige måten er å drive din egen validator. På Ethereum krever det 32 ETH, en maskin som er på døgnet rundt og teknisk kunnskap om oppsett og drift.

Du får hele belønningen og full kontroll over nøklene, men du bærer også hele risikoen. Er maskinen nede eller feilkonfigurert, kan du tape belønning eller i verste fall deler av innsatsen. Ethereum har egen informasjon om staking.

2. Delegering

På mange blokkjeder, som Cardano, Solana og Polkadot, kan du delegere myntene dine til en validator uten å gi fra deg kontrollen over dem. Myntene blir værende i din egen kryptolommebok.

Validatoren tar en andel av belønningen som betaling. Det er viktig å velge en pålitelig validator med god oppetid og rimelig provisjon, og gjerne spre seg på flere.

3. Staking via børs

Den enkleste måten er å stake via en børs. Du trykker på en knapp, og børsen tar seg av resten. Til gjengjeld tar børsen en andel av belønningen, og du gir fra deg kontrollen over myntene.

Hvis børsen går konkurs eller blir hacket, kan myntene være i fare. Velg derfor en plattform med tillatelse, og les vilkårene nøye. Se norsk kryptobørs for hva du bør sjekke.

4. Likvid staking

Likvid staking gir deg et bevis i form av en ny token når du staker. Denne tokenen kan handles eller brukes videre i desentralisert finans mens de opprinnelige myntene er låst.

Det gir fleksibilitet, men legger flere lag med risiko oppå hverandre. Tokenen kan handles under verdien av de underliggende myntene, og smartkontraktene kan inneholde feil.

Risikoen ved staking

Den største risikoen er kursfall. Staking-belønning gir ingen beskyttelse mot at mynten taper verdi. Mange har opplevd å tjene noen prosent i belønning og samtidig tape over halvparten på kursen.

Låsetid er en annen risiko. På flere blokkjeder tar det dager eller uker å få ut myntene etter at du avslutter staking. I et fallende marked kan det være svært frustrerende.

I tillegg kommer «slashing», der en validator straffes for feil eller juks ved at deler av innsatsen fjernes. Ved delegering kan du rammes hvis validatoren du har valgt gjør feil.

Motpartsrisiko

Staker du via en børs eller en tjeneste, er du avhengig av at selskapet er solid. Flere store kryptoselskaper som tilbød høy avkastning, gikk konkurs i 2022, og kundene måtte vente lenge på å få noe tilbake.

En tommelfingerregel er at jo høyere avkastning som loves, jo høyere er risikoen. Tilbud om faste, høye renter uten tydelig forklaring er et klassisk varseltegn. Les mer i kryptosvindel.

Skatt på staking i Norge

Skatteetaten regner belønning fra staking som skattepliktig inntekt. Belønningen skal verdsettes til markedsverdi i kroner på tidspunktet du mottar den.

Når du senere selger eller bytter myntene du har fått som belønning, beregnes gevinst eller tap ut fra verdien da du mottok dem. Det betyr at du kan få skatt to ganger: først på belønningen og deretter på en eventuell kursgevinst.

Det kan bli mange små transaksjoner, særlig hvis belønningen kommer daglig. Et skatteverktøy for krypto kan spare deg for mye arbeid. Les mer i skatt på krypto og hos Skatteetaten.

Er staking noe for deg?

Staking kan være et fornuftig valg hvis du uansett har tenkt å eie en proof of stake-mynt over lang tid. Da kan belønningen bidra til at beholdningen din vokser.

Det er derimot ingen god grunn til å kjøpe en mynt bare fordi den har høy staking-belønning. Vurder prosjektet først, for eksempel med sjekklisten i hvordan vurdere en kryptovaluta.

Start med et lite beløp, forstå låsetidene og hold oversikt over alle belønninger fra første dag. Da unngår du de vanligste overraskelsene.

Oppsummering

Staking betyr at du låser inn kryptovaluta som sikkerhet for en proof of stake-blokkjede og får belønning for det. Du kan drive egen validator, delegere, stake via børs eller bruke likvid staking.

Belønningen kan være attraktiv, men den må ses opp mot inflasjon i mynten, kursrisiko, låsetid og motpartsrisiko. Staking er ikke det samme som renter i banken.

I Norge er staking-belønning skattepliktig inntekt når du mottar den. Holder du orden på dokumentasjonen og velger løsninger du forstår, kan staking være en nyttig del av en langsiktig kryptobeholdning. Dette er ikke investeringsråd.

Ofte stilte spørsmål om staking

Hvor mye kan man tjene på staking?

Det varierer mye. På store blokkjeder som Ethereum har den årlige belønningen ofte ligget på noen få prosent, mens mindre blokkjeder kan tilby mer. Høy belønning henger som regel sammen med høy inflasjon i mynten eller høyere risiko.

Kan jeg tape myntene mine ved staking?

Ved delegering beholder du som regel kontrollen over myntene, men du kan rammes av straff hvis validatoren gjør feil. Ved staking via en børs eller tjeneste er du avhengig av at selskapet er solid. Den største risikoen er likevel at kursen faller.

Hvor lenge er myntene låst?

Det avhenger av blokkjeden og løsningen. Noen steder kan du ta ut myntene i løpet av timer, andre steder tar det flere uker. Sjekk alltid låsetiden før du starter, særlig hvis du kan få behov for pengene.

Må jeg betale skatt selv om jeg ikke har solgt?

Ja. Staking-belønning regnes som inntekt når du mottar den, selv om du ikke selger. Verdien i kroner på mottakstidspunktet skal føres i skattemeldingen.