Hva er en stablecoin? USDT, USDC og risikoen bak den stabile kursen

En stablecoin er en kryptovaluta som er laget for å holde en stabil verdi. Som regel er den knyttet til amerikanske dollar, slik at én mynt alltid skal være verdt omtrent én dollar.

Stablecoins har blitt en av de mest brukte delene av kryptomarkedet. De brukes til handel på børser, til overføringer mellom land og som en trygg havn når kursene på andre kryptovalutaer svinger.

Men «stabil» betyr ikke risikofri. I denne artikkelen forklarer vi hvordan stablecoins fungerer, hvilke typer som finnes, hva som har gått galt tidligere og hva du bør vite før du bruker dem.

Hvorfor trenger kryptomarkedet stablecoins?

Kursen på bitcoin og de fleste andre kryptovalutaer kan svinge flere prosent i løpet av én dag. Det gjør dem lite praktiske når du skal oppbevare verdier en kort periode eller gjøre opp en handel.

Før stablecoins måtte du selge til vanlige penger og overføre dem til banken hvis du ville ut av markedet. Det tok tid, kostet gebyrer og krevde at børsen hadde en bankforbindelse.

En stablecoin lever på blokkjeden, akkurat som andre kryptovalutaer. Den kan sendes døgnet rundt på sekunder eller minutter, men har en verdi som ligner vanlige penger. Det gjør den til et slags digitalt kontantmiddel i kryptoverdenen.

Slik holder en stablecoin kursen

Det finnes flere måter å holde en stablecoin stabil på. Forskjellen ligger i hva som står bak myntene, og hvem du må stole på for at de skal kunne veksles tilbake til dollar.

Stablecoins med reserver i vanlige penger

Den vanligste typen er dekket av reserver i bankinnskudd, korte statspapirer og lignende. For hver mynt som utstedes, skal utstederen ha tilsvarende verdier liggende i reserve.

De to største er USDT fra Tether, lansert i 2014, og USDC fra Circle, lansert i 2018. Begge kan i prinsippet veksles inn mot dollar hos utstederen, men som regel bare for større kunder som er godkjent av selskapet.

Med denne typen stablecoin må du stole på at utstederen faktisk har reservene, og at de er tilgjengelige hvis mange vil veksle samtidig. Utstederne publiserer derfor jevnlige rapporter om reservene.

Stablecoins dekket av annen krypto

En annen type er dekket av andre kryptovalutaer som låses inn i smartkontrakter. Et kjent eksempel er DAI, som i dag er en del av Sky-økosystemet. For å lage slike mynter må brukerne stille mer sikkerhet enn de låner.

Overdekningen er nødvendig fordi sikkerheten selv kan falle i verdi. Faller verdien for mye, selges sikkerheten automatisk for å beskytte systemet. Det fungerer godt i normale tider, men kan bli presset ved kraftige kursfall.

Algoritmiske stablecoins

Den tredje typen forsøker å holde kursen stabil ved hjelp av algoritmer og insentiver, uten full dekning i reserver. Dette er den mest risikable modellen.

Det mest kjente eksemplet er TerraUSD, ofte kalt UST. I mai 2022 mistet den koblingen til dollaren, og i løpet av få dager falt både UST og søstermynten LUNA nesten til null. Investorer over hele verden tapte store beløp.

Hva brukes stablecoins til?

Den største bruken er handel. På mange børser prises andre kryptovalutaer i USDT eller USDC, og handelsvolumet i stablecoins er ofte høyere enn i bitcoin.

Stablecoins brukes også til betalinger og overføringer over landegrenser. Særlig i land med høy inflasjon eller strenge kapitalkontroller er dollar-stablecoins et populært alternativ til den lokale valutaen.

I desentralisert finans, DeFi, er stablecoins grunnmuren. De brukes til lån, utlån og som likviditet i handelsplattformer. Vil du forstå teknologien under, kan du lese hva er blockchain og Ethereum forklart.

Risikoen ved stablecoins

Selv om kursen som regel er stabil, finnes det flere typer risiko. Den viktigste er at koblingen til dollaren kan ryke, selv om det bare er for en kort periode.

Et eksempel er USDC i mars 2023. Da amerikanske Silicon Valley Bank kollapset, kom det fram at en del av Circles reserver lå der. Kursen på USDC falt kortvarig til rundt 0,88 dollar før den hentet seg inn igjen da myndighetene garanterte innskuddene.

Motpartsrisiko og frysing

Med reservebaserte stablecoins stoler du på utstederen. Hvis selskapet blir dårlig styrt, utsatt for svindel eller rammet av myndigheter, kan verdien forsvinne eller bli vanskelig å hente ut.

Mange utstedere har også mulighet til å fryse mynter på bestemte adresser, for eksempel etter krav fra politiet. Det kan være positivt i kampen mot kriminalitet, men det betyr også at stablecoins ikke er like sensurresistente som bitcoin.

Valutarisiko for nordmenn

For en nordmann er en dollar-stablecoin ikke stabil i kroner. Svekkes dollaren mot kronen, taper du penger, selv om stablecoinen holder én dollar. Du kan se kursen på Tether i NOK og USDC i NOK hos oss.

Det finnes også stablecoins knyttet til euro, men utvalget i norske kroner er svært lite. For mange norske brukere er derfor en stablecoin først og fremst en dollarplassering.

Stablecoins og MiCA

EUs regelverk MiCA har egne regler for stablecoins. Mynter som er knyttet til én offisiell valuta kalles e-pengetokens, mens mynter knyttet til en kurv av verdier kalles aktivareferanse-tokens.

Utstederne må blant annet ha tillatelse, holde tilstrekkelige reserver og gi innehaverne rett til innløsning. I Norge gjelder dette gjennom kryptoeiendelsloven fra 1. juli 2025. Les mer hos Finanstilsynet og i bitcoin i Norge.

Reglene har ført til at enkelte børser i EØS har begrenset handelen med stablecoins som ikke oppfyller kravene. Hvilke mynter som er tilgjengelige for deg, kan derfor variere fra plattform til plattform.

Stablecoins og skatt

Stablecoins skattlegges som andre kryptoeiendeler i Norge. Selv om verdien i dollar er stabil, kan verdien i kroner endre seg, og det kan gi skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap.

Når du bytter fra for eksempel bitcoin til USDT, regnes det som et salg av bitcoin. Har bitcoinen steget i verdi siden du kjøpte den, skal gevinsten skattlegges, selv om du aldri har tatt ut kroner. Se skatt på krypto for detaljer.

Renter eller belønninger du får for å låne ut stablecoins, regnes som inntekt. Det er lett å glemme, særlig hvis belønningen kommer i små beløp hver dag.

Bør du bruke stablecoins?

For aktive kryptohandlere er stablecoins nesten umulig å unngå. De gjør det enkelt å flytte mellom posisjoner uten å gå veien om banken.

Som langsiktig sparing er de derimot lite egnet for en nordmann. Du får valutarisiko mot dollar, motpartsrisiko mot utstederen og ingen innskuddsgaranti. En vanlig sparekonto i kroner er tryggere.

Hvis du bruker stablecoins, velg de største og mest gjennomsiktige, spre risikoen og hold deg unna mynter som lover høy avkastning uten tydelig forklaring. Bruk gjerne sjekklisten for å vurdere kryptovaluta.

Oppsummering

En stablecoin er en kryptovaluta som skal holde fast verdi, oftest én dollar. De største er dekket av reserver hos utstederen, mens andre bruker kryptosikkerhet eller algoritmer.

Stablecoins er svært nyttige i kryptomarkedet, men de er ikke risikofrie. Historien med TerraUSD og den kortvarige USDC-krisen viser at koblingen kan ryke.

For norske brukere kommer i tillegg valutarisiko mot dollar og vanlige skatteregler. Bruk stablecoins som et verktøy, ikke som en sparekonto, og husk at ingenting her er investeringsråd.

Ofte stilte spørsmål om stablecoins

Er en stablecoin det samme som en digital krone?

Nei. En stablecoin utstedes av et privat selskap eller en protokoll, mens en digital krone eventuelt ville blitt utstedt av Norges Bank. Sentralbanken har utredet spørsmålet, men det finnes ingen digital krone i dag.

Kan jeg tape penger på en stablecoin?

Ja. Du kan tape hvis koblingen til dollaren ryker, hvis utstederen får problemer, eller fordi dollaren svekkes mot kronen. Du kan også tape hvis plattformen der du oppbevarer myntene, går konkurs.

Hvilken stablecoin er størst?

Målt i markedsverdi har Tether (USDT) lenge vært størst, fulgt av USDC. Du kan se oppdaterte tall i vår oversikt over kryptovaluta kurser.